NPA (Nouveau Parti Anticapitaliste – Nytt antikapitalistisk parti) ble dannet i februar, med utgangspunkt i partiet Ligue Communiste Révolutionnaire (LCR) som la seg ned for å gå inn i dette nye partiprosjektet.

Som parti sikter altså NPA langt bredere enn de tradisjonelt relativt smale franske trotskistpartiene. Partiets første ildprøve blir sommerens valg til Europaparlamentet. Se partiets valgsider på npa-europeennes2009.org

Som en smakebit på NPAs politikk kommer her et utdrag fra partiets grunnprinsipper.

En annen verden er mulig:
Sosialisme for det 21. århundrede

Størsteparten av befolkningen utgjøres av arbeidere, håndsarbeidere eller åndsarbeidere : De som bare råder over egen abreidskraft og som oftest bytter den i lønnsarbeid, om de har arbeid eller er arbeidsløse, om de er i arbeid eller pensjonister eller trygdet. Storparten av unge under utdanning kommer til å bli en del av denne klassen av arbeidere.

For arbeiderne og det undertrykte folket som helhet er det ingen annen løsning enn å angripe selve roten til det systemet som nå er i krise. Det finnes ingen “god “, produktiv kapitalisme som har blitt ledet på vidvanke av en uhemmet finanskapitalisme. Industrikapital og finanskapital har lenge vært uadskillelige. Den kapitalistiske globaliseringen har vært borgerskapet i industrilandene sitt svar på den fallende profittraten etter at etterkrigstidens oppgangstider tok slutt.

[...]

Å gjøre slutt på krisen innebærer at man må gjøre slutt på utbyttingen, altså på den private eiendomsretten til de viktigste produksjonsmidlene og midler for utveksling og kommunikasjon, som utgjør grunnlaget for denne utbyttingen. Finanssystemet, grunnleggende tjenester og store virksomheter må komme under arbeidernes og befolkningens kontroll, slik at de kan overta eierskapet og styre det innenfor rammene av en demokratisk planlegging. Frigjort fra eiendommen og kapitalistisk tilegning kan produksjonen og fordelingen av rikdom komme hele samfunnet til gode. Mat, varme, husly, helsetjenester, utdanning, kultur og transport er grunnleggende behov som alle må garanteres tilgang til.

Sosialismen, økososialismen, er arbeidermakt på alle områder og på alle nivåer av det politiske, økonomiske og sosiale livet. Det er et demokrati av forente produsenter som fritt og uavhengig bestemmer hva som skal produseres, hvordan og til hvilke formål. En slik omorganisering av økonomien og samfunnet forutsetter et første nivå av frigjøring av arbeidet for at arbeider- og innbyggerkollektiver virkelig skal kunne ta over styringen av bedrifter og offentlige tjenester. En betydelig reduksjon av arbeidstiden, muliggjort av de teknologiske fremskrittene, vil bidra til dette, samtidig som det kan redusere arbeidsledigheten og fordele det nødvendige arbeidet på alle.

[...]

Sosialismen har selvfølgelig ingenting å gjøre med den kapitalistiske politikken til sosial-liberale formasjoner som det franske “Sosialistpartiet”. På samme måte står den i radikal motsetning til de byråkratiske diktaturene, fra Sovjetunionen til Kina, som tilranet seg dette navnet samtidig som de reproduserte akkurat de utbyttingsmekanismene de hevdet å bekjempe. Vi vil jobbe for selvorganisering og et demokratisk selvstyre av samfunnet, og det impliserer størst mulig organisasjons- og ytringsfrihet. De demokratiske friheter som er vunnet under kapitalismen må konsolideres og videreutvikles. Sosialismen er det mest reelle og utvidete demokratiske styresettet.

[...]

Vi vil skape et system for kollektiv organisering som oppmuntrer alle menneskers individuelle utfoldelse, «en forening hvor hver enkelts frie utvikling er forutsetningen for alles frie utvikling» (Det kommunistiske manifest, Marx og Engels, 1848), hvor mennesket er et mål og ikke lenger et middel. Kapitalismen hviler på et normsett av dominans og en hierarkisk inndeling av befolkningen. Minoritetene møtes av moralsk utpressing, stigmatisering, avvisning og verbal, moralsk og fysisk vold hvis de nekter å adlyde normene og innordne seg den eksisterende orden. Sosialismen betyr slutten på all undertrykking, all rasisme og all diskriminering; samt respekt for kulturer, språk, seksuell orientering, filosofisk og religiøs overbevisning og en sekulær offentlig administrasjon og styre.

[...]

Sosialismen er nødvendigvis internasjonalistisk. Den betyr slutten på utbyttingsforhold og imperialistisk underordning, slik det nykoloniale Frankrike utøver den i Afrika, i de oversjøiske områdene og andre steder. Sosialismen anerkjenner folkenes rett til selvbestemmelse, samt ernæringsmessig suverenitet, dvs. tilgang til vann,og  hvert folks rett til selv å bestemme over sin egen fremtid. Vi  støtter de nasjonale frigjøringskampene til undertrykte folk, ikke minst i de siste franske koloniene. Vi vet også at sosialismen ikke kan skapes hvis en forblir innenfor rammene av Frankrike. Hver antikapitalistisk seier i Frankrike eller et naboland må umiddelbart ta sikte på spre seg i Europa og i verden.