Kjærlighet er uten tvil en av de viktigste drivkreftene i folks liv, men man framstår fort som en fortutlet hippie om man prøver å anvende det som et politisk begrep. Det er nettopp dette Michael Hardt, en av forfatterne bak Empire og Multitude, prøver å gjøre i denne forelesningen. I vårt samfunn er kjærligheten som oftest avgrenset til kjernefamilien eller parforholdet. Hvordan kan vi tenke begrepet kjærlighet på nytt, som en politisk kraft?
I denne forelesningen fra European Graduate School i 2007 gir Hardt noen forslag til hvordan.
2 Comments
Veldig bra. Vil også anbefale alle boka til Francesco Alberoni “kjærlighet og forelskelse” der forelskelsen betraktes som en revolusjon – omstyrting av alle verdier, verden blir grenseløs, mulighetene enorme, regler for atferd gjelder ikke lenger. Der forelskelsen leder fram til kjærlighet blir den til kommunisme (til enhver etter behov, fra enhver etter evne), hvor alt gis ut fra ønske om å glede, hvor det at gaven blir mottatt er det viktige, ikke at en får noe tilsvarende i bytte (som er kapitalismens logikk).
Forelskelsen har altså en revolusjonær kraft og kjærligheten peker mot en ikke-kapitalistisk tilværelse! Hvordan kan slike begreper være upolitiske eller hippiaktige?
Mye av det samme gjelder også kjærligheten man føler til sine barn, og det ser man jo på hva folk er villig til å gjøre for å bedre livsvilkårene for ungene sine.
En jeg diskuterte dette med spurte hva man skal med kjærlighet som politisk konsept når vi allerede har begrepet om solidaritet. Og det kan han jo ha rett i. Men for meg står solidaritet først og fremst for en intellektuell forståelse av at vi har felles interesser, i motsetning til den forandrende kraften som kjærligheten, som du viser, står for.