Den lille stalinistiske gruppa Tjen Folket levde lenge på å spekkhogge på Rødt. De prøvde seg på en uheldig trotskistisk taktikk som kalles entrisme – gå inn i et reformistisk parti for å skjerpe de politiske motsetningene der, slik at gruppen kan gå ut med flere enn de var da de gikk inn. Det er jo artig å se en stalinistisk gruppe som mener Trotsky er dyret i åpenbaringen bruke en trotskistisk taktikk.
Tjen Folket gikk ikke ut av Rødt, de ble kastet ut, og med flere enn da de gikk inn. Men de bruker fortsatt tida si til å fortelle hvor stupide og reformistiske Rødt er. Så spekkhoggere er de fortsatt.
Av og til forsøker de seg på litt humor. I saken dere finner på http://tjen-folket.no/sentralt/view/10646 har de oppdaget at Rødts 12. kandidat i Rogaland er sk. klarsynt, og det gir jo grunnlag for litt mobbing.
Men klarsynthet burde jo Tjen Folket være vel kjent med. De tilbakeviser at det finnes en tredje vei (mellom kapitalisme og stalinisme) ved å sitere Lenin på at det til denne dag ikke er funnet en slik vei. Skrev altså Lenin. I 1903. Snakk om tillit til klarsynthet!
Tjen Folket bruker jo et sett av sitater som stort sett er over 100 år gamle til å rulle over nettsida si – som svar på dagsaktuelle spørsmål. Så ingen gruppe har vel vist mer tro på og tillit til klarsynthet enn Tjen Folket selv
Det samme oppgulpet av løgner gjentas igjen og igjen.
Trotternes entrisme forutsetter en entring. Altså at en går inn i en organisasjon med det mål for øyet å bryte ut ved et seinere tidspunkt.
Tjen folket har aldri entra Rødt. De av oss som er med i Rødt var med i AKP og RV før sammenslåingen til Rødt. Våre medlemskap blei således overført fra RV og AKP til Rødt.
Vi er heller ikke kasta ut som kollektiv av Rødt. Noen av oss er ekskludert. Andre ikke.
Resten av det teorifiendtlige tullet deres er ikke verdt å komentere.
Den tredje veiens eksistens?
Lenin skrev at den tredje veien, veien mellom kommunisme og sosialdemokrati ikke eksisterer. Det er ikke på grunn av Lenin at den tredje veien ikke eksisterer, men det er helt riktig at han påviste det.
Hvorfor kan ikke den tredje veien eksistere? Dette er ikke kvantefysikk dette er usedvanlig enkelt å forstå hvis man legger marxismen til grunn.
I samfunnet er det mange motsigelser men det er èn hovedmotsigelse, klassemotsigelsen. De som utgjør denne motsigelsen er arbeiderklassen og borgerskapet. Vanskelig å forstå så lang? Magi? Jeg tror ikke det nei.
Så kan vi gå et skritt videre: Motsigelsen mellom disse to klassene fører til klassekamp. I klassekampen er det to leire. Dette stopper ikke folk i å prøve å ikke ta et standpunkt. Her blir det viktig å skille mellom den objektive virkeligheten og hva enkelte folk skrur sammen i hodet. Det er ikke alltid slik at folks tanker passer godt overens med virkeligheten.
Reformistene, de som ønsker gradvise reformer på veien til det klasseløse samfunnet tror at klassekampen forsvinner og fordufter sakte. Marx påviste at dette ikke lar seg gjøre pga av motsigelsens karakter. Denne motsigelsen fungerer nemlig slik at den ikke forsvinner med mindre borgerskapet forsvinner. Man kan si det slik at borgerskapet er avhengig av arbeiderklassen men ikke motsatt. Det trengs med andre ord et sprang, en revolusjon. To klasser kan ikke styre like mye samtidig.
Noen folk dvs reformistene, ønsker å stille seg mellom de to klassene og skape sin egen teori, de forstår ikke at motsigelsen mellom arbeid og kapital eksisterer. Denne teorien er identisk til den sosialdemokratiske, og som historien, og alle fornuftige slutninger for øvrig lærer oss, er det slik at sosialdemokrater til syvende og sist tar parti med borgerskapet særlig når klassekampen sjerpes. Før, under og etter 1.verdenskrig var det slik, det samme gjelder 2.verdenskrig. Se for eksempel hvordan AP rensket vekk kommunistene på 50-tallet.
Enkelte folk vil så finne en vei mellom kommunismen og sosialdemokratiet. Man kan si at det er mistenklig likt sosialdemokratenes forsøk på å finne en vei mellom liberalismen og kommunismen. Men det er ikke et objektivt grunnlag for dette pga av hovedmotsigelsen i samfunnet. Den står mellom to klasser. I praksis medfører det at den tredje veien er et synonym for sosialdemokrati, bare med en litt finere innpakning.
Magi?
Ser ut som tjen folket har endret linje:
http://www.tjenfolket.no/
Det var demokratisk av dem, å slippe til en skjør stemme som NP på sidene deres en stund! Forøvrig litt artig at produktene i NPs nettbutikk er merket med norsk nasjonalist parti, ville tro at merkevarebyggingen her hadde blitt litt bedre av å ha samme partinavn på produktene som på partiet.
Kasper viser at han tross sine unge år er en fullbefaren dogmatiker. Under kapitalismen er det helt riktig to hovedklasser, der den ene – kapitalistene – lever av å utbytte den andre – borgerskapet. Arbeiderklassen kan bare gjøre slutt på utbyttingen ved å oppheve grunnlaget for den, dvs den merverdiproduserende vareproduksjonen eller p-v-p’ som Marx skrev. Så langt er det logikk og ikke magi.
Vil dette måtte skje med vold? For å svare på det trengs en krystallkule. Er den eneste formen for oppheving av utbyttingen proletariatets diktatur? Det eneste vi vet er at i de forsøk på sosialismen der dette har vært forsøkt har det skapt ny utbytting og undertrykking. Leninismen er et historisk blindspor, hypotesen om at proletariatets diktatur vil lede fram til sosialisme og kommunisme er testet – og blitt forkastet.
Sosialismen må derfor utvikle andre modeller, andre styremåter, andre måter å utvikle deltakelse og demokrati. En behovsstyrt økonomi uten demokrati kan ikke produsere for behov. “Fordi folket ikke fikk uttrykke seg måtte Gosplan hele tiden gjette deres behov, og de gjettet stadig dårligere” skriver Trotsky – og har helt rett. De sosialistiske planøkonomienes tusensvis av paradokser er dokumenter fra alle land som forsøkte dette. Men å utvikle nye tanker om hvordan en behovsstyrt økonomi skal fungere er uinteressant for Tjen Folket. Lenin, Stalin og Mao var jo store sosialistiske revolusjonære, så de kan jo ikke ha tatt feil. Det 20.århundres erfaringer med sosialismen er unødvendig å analysere, for svarene ble jo utviklet før og i begynnelsen av disse erfaringene. Her finner vi nøkkelen til Tjen Folkets tro på framsynthet – en fullstendig neglisjering av konkrete erfaringer og en 100% tillit til klassikerne.
Jan O.
For det første: Hva har tredje vei med det du skriver om problemene til Gosplan?
Hvordan har det seg at Sovjet og Kina sine økonomiske problemer kommer først lenge etter sitatet av Trotsky som du bruker – når du i innlegget over raljerer over bruk av eldre sitater?
Hvor har du det fra at Tjen folket ikke interesserer seg for de konkrete erfaringene fra sosialismen i det 20. århundre?
Hvordan kan dere kalle dere “arbeidermakt” når dere er mot at arbeiderklassen skal ha makta?
Slik spør en enkel håndverker den vise (be-)lærerstanden…
Hei Jan O.
Slutter meg til det Kenneth skriver.
Videre:
Fint at vi er enig i at samfunnet i dag er et klassesamfunn. I dette klassesamfunnet utgjør arbeiderklassen og borgerskapet hovedmotsigelsen.
Det som jeg ikke får til å stemme er hvordan vi skal kunne bryte ut av borgerskapets diktatur uten å innføre arbeiderklassens diktatur. Å prøve å finne andre løsninger på dette spørsmålet er synonymt med å leite etter en tredje vei.
Så hvordan ungår man å fjerne borgerskapets diktatur uten å innføre arbeiderklassens diktatur? Hvis man klarer å få en pluss en til å bli tre er svaret enkelt. Hvis man forholder seg til den objektive virkeligheten blir det en annen sak.
Først: Hva er definisjonen på diktatur? Marxister definerer det slik: I borgerskapets diktatur har borgerskapet statsmakten. Dette er uavhengig av hvor “demokratisk” dette diktaturet måtte være. I Norge har borgerskapts diktatur relativt demokratiske former, men det forandrer ikke på det faktum at Norge er et kapitalistisk land hvor borgerskapet har statsmakten. Løsningen på motsigelen er nødvendigvis arbeiderklassens diktatur, dvs at arbeiderklassens griper makten og innfører sitt diktatur gjennom en væpnet revolusjon, et diktatur hvor den tidligere herskerklassen undertrykkes.
Nest: Hva er staten og hva er statens forbindelse til voldsmakten? Marxister mener at staten til syvende og sist koker ned til voldsmakt. Hvem har et objektivt grunnlag for å undertrykke motparten? I dagens Norge er det borgerskapet, det betyr ikke at de uttøver vold når som helst hvor som helst, men de gjør det når de må. Hvis arbeiderklassen tar makten krever det at arbeiderklassen nødvendigvis har våpenmakten på sin side. Å tro noe annet er utopi. Historien viser oss at statens kjerne er voldsmakten. Eksisterer det eksempler på stater som ikke har voldsmakten? Nei, det gjør ikke det.
Videre:
Arbeierklassens revolusjon er et historsik sprang. Det skjer ved at arbeiderklassen griper statsmakten. For at dette skal la seg gjøre trenger vi et kommunistisk parti. Hvorfor? Man kan ikke utføre planer uten å organisere folk. Alle kan ikke spontant tenke akkurat det samme og sette planene i liv ved hjelp av telepati. Arbeiderklassen trenger også ledere, folk som kan kordinere og tilrettelegge. Arbeiderklassen har også representanter slik som borgerskapet har representanter. Arbeiderklassens representanter tjener arbeiderklassens interesser. Hvis kommunistpartiet ikke tjener arbeiderklassens interesser slutter partiet å være et kommunistparti. Dette har skjedd med NKP, SUKP og KKP. SUKP på 50-tallet, KKP på 70-tallet.
Saken burde være klinkende klar: Det er ikke mulig å ta livet av kapitalismen uten å ta våpnene, dvs makten fra borgersapet. Hvis revolusjonen skal seire må arbeiderklassen ha voldsmakten, ikke kapitalistene. Voldsmakten forsvinner ikke på eget initiativ, den eksisterer objektivt og er knyttet til en klasse enten man liker det eller ikke. Enkelte folk liker ikke virkeligheten og konstruerer teorier som ikke er tilpasset den verden vi lever i. Disse “teoriene” hører med rette hjemme på historiens skraphaug i likhet med Bernsteins teorier om den tredje veien.
En del tilhengere av den tredje veien misliker sosialdemokrati. Derfor prøver de å ungå å definere hva den tredje veien faktisk er. Man kan stille seg spørsmålet om hvor troverdig disse folkene faktisk er med tanke på at de ikke vet hva de vil eller hvor de vil.
En løgn blir ikke sann uansett hvor lenge den blir gjentatt
Jan O. setter frem påstanden om at Tjen Folk har gått inn i Rødt for å lage trøbbel, og så få med seg folk fra Rødt over i TF. Dette er et trottemetode som blir kalt entrisme. Bevis for denne påstanden legger han ikke på bordet. Dette er bare en løgn som skal bli til sannhet hvis dene gjentas mange nok ganger.
TF har aldri sendt folk inn i Rødt, for min egen del så har jeg vært aktiv i RV/Rødt første gang i 1973. Har jeg da drevet med entrisme siden 1973?
Joe