Dødens posisjon er et uttrykk fra travsporten for ekvipasjer (hest med sulky og kusk) som kjører bak den ledende hesten og i tillegg har en ekvipasje ved siden av seg. Dette kalles Dødens posisjon fordi svært ofte vil ikke ekvipasjen komme fram og gå forbi lederen hvis feltet er noenlunde samlet fordi ekvipasjen er stengt inne– og vil altså ikke vinne løpet uansett hvilken løpskraft hesten måtte ha igjen før målstreken.

Partiet Venstre befinner seg akkurat der. Stemmer du Venstre får du ikke mer Venstrepolitikk, men sannsynligvis Siv Jensen som statsminister for et mindretallsregime av bare FrP eller en allianse mellom FrP og Høyre. Venstres eget foretrukne regjeringsalternativ H+Krf+V mønstrer nå ikke mer enn omtrent 25 % på meningsmålingene. Frp alene er større. Ap alene er adskillig større.

Når i tillegg langt flere Venstrevelgere i en måling 31. mai sier de foretrekker Stoltenberg som statsminister framfor Erna og ingen vil ha den sannsynlige borgerlige kandidaten – Siv Jensen blir det ikke enkelt å stemme Venstre.

Ved stortingsvalget i 2005 hadde Venstre betydelig framgang gjennom valgkampen som juniorpartner i Bondevik regjeringen. Sponheim kjørte da sterkt på at borgerlige velgere måtte stemme Venstre fordi et Venstre over sperregrensen på 4 % var en forutsetning for fortsatt borgerlig regjering. Det hadde Sponheim rett i , men heldigvis ble borgerlige regjeringskoalisjoner uinteressante når de rødgrønne vant valget. Likevel var Sponheim taktikken god for Venstre. De greidde å heve seg fra et resultat på forsmedelige 3,9 % i 2001 til 5,9 % ved valget i 2005. I hovedsak hentet de stemmene i sluttfasen fra Høyre som endte på historisk lave 14,1 % oppslutning ( Høyre har aldri hatt lavere oppslutning så lenge Norge har vært en selvstendig nasjon!).

Nå vil Venstrevelgerne heller ha Stoltenberg som statsminister, de gamle Høyrevelgerne kan være troløse, ”ordentlige Venstrevelgere ser at de får dårligere miljøpolitikk, strammere innvandringspolitikk, og ekstrem liberalisme ved å stemme på Venstre –fordi det øker sjansen for Siv i statministerstolen.

Politisk har Venstre kjørt fram at de er det eneste partiet som garanterer at de ikke vil gå inn i en regjering som ikke sier nei til oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Dette er en garanti som uansett ikke en gang vil være en hump i veien for oljeutbyggingsinteressene. Selv om Høyre som det mest utbyggingspositive partiet skulle akseptere Venstres oljeultimatum, ville denne slik meningsmålingene ser ut meget teoretiske regjeringskonstellasjonen, tape saken med dunder og brak mot alliansen FrP + Ap. Altså en stemme til Venstre er nærmere en garanti for at det blir oljeutvinning i Lofoten /Vesterålen!

Venstre går med liv og lyst inn for full liberalisering av posten –som kan føre til et fullstendig rasert posttilbud i distriktsnorge . Venstre med et betydelig stemmetall i distriktskommunene i alle de 4 Vestlandsfylkene de områdene som vil rammes hardest av postliberaliseringen. At de tør!

SV har valgt en fornuftig strategi i begge disse spørsmålene.

Landsmøtet var krystallklart på at saken om nei til utvinning i Lofoten og Vesterålen var SVs viktigste sak foran nye regjeringsforhandlinger og at organisering og mobilisering av folkelig og lokal mobilisering er avgjørende forutsetning for å få gjennomslag, I saken om liberalisering av Posten har SV vært krystallklar på at liberaliseringen må stoppes med regjeringsveto mot direktivet i allianse med sterk LO motstand mot direktivet.

På et punkt kan SV i motsetning til Venstre gi en absolutt garanti: En stemme til SV ER garantien mot både Erna og Siv i statsministerstolen.