25 thoughts on “Så var valget over – og noen spørsmål tvinger seg fram”

1. Jan O. har mange gode observasjoner overfor,men jeg tror han – som svært mange andre – gjør en grunnleggende analytisk feil ved å ta utgangspunkt i hva et parti selv kaller seg istedet for å analysere partiets politiske posisjoner til brennende saker.
   La oss ta Rødt som jeg selv var medlem av inntil 2005. Partiet har huiet på Hamas og Hizballah som er noen av verdens mest ville autoritære og antisemittiske organisasjoner, nå er de mere hengt opp i PFLP (Folkefronten for Palestinas Frigjøring) som også vil fjerne hele Israel fra kartet.
   I sin 10 punktsplan før valget ville partiet på Tinget frata statsstøtte til Webben Human Rights Watch hvor hege Storhaug er redaktør.

   Om vi nå skrellet av innpakningspapiret og reklamen, hva ville jeg sagt om et slikt parti utfra de konkrete politiske posisjonene? Et ekstremt høyre-antisemittisk parti som er imot demokratisk ytringsfrihet og aktivist for Israels utryddelse.

2. I tillegg til høyrebølgen er det jo også verdt å merke seg den lave valgdeltakelsen (se f.eks. http://www.dagbladet.no/a/8123532/).

   Jeg tror du har rett i at Rødt som politisk prosjekt er steindødt, i allefall sett her vestfra. Hvordan de har klart å gjøre det så dårlig i Bergen forstår jeg ikke.

   Derimot har jeg fremdeles et håp for SV, men det krever at de klarer å reise en venstreopposisjon.

   Et nytt alternativ som du skisserer har jeg vanskelig for å se for meg. Det måtte i såfall være en samling av venstresiden i SV og demokratiske krefter i Rødt samt uavhengige sosialister, rundt et prosjekt av typen franske NPA. Samtidig kan en spørre seg om nok et partiprosjekt er det som trengs. Kanskje bør man sette inn kreftene andre steder? Viser ikke den lave valgdeltakelsen og venstresiden tilbakegang at den måten man har tenkt politikk på bør revurderes? (jvfr. også Empire og Multitude).

   Til Jan H. så er jeg uenig i at det er Rødts Israelpolitikk som er problemet, akkurat der er jeg forsåvidt i stor grad enig med dem. Problemet er vel heller den manglende evnen til å tenke en ny tanke og klamring til arven etter akp.

3. Låg valdeltaking (jf. http://www.dagbladet.no/2009/09/15/nyheter/valg09/politikk/innenriks/stortingsvalget_2009/8123532/)- den lågaste sidan 1927 – seier sitt om folks engasjement i valet. Det blei heimesiger for oligarkane som gjerne vil styre utan å ha eit folk som lagar krøll for seg.

   Jan O har nokon gode poeng når det gjeld SV: Dette partiet har nært seg på mange utanomparlamentariske saker. Nettopp desse rørslene har styrka demokratiet i Noreg, medan fråveret av dei vil gjere at det henfaller til teknokratiske løysingar. Dermed vil vi alltid sitje her og lure på kva SV har gjort for oss framfor å gjere noko sjølve som partia på venstresida (også SV) kan ta inn i stortingssalen.

   Anje drar ein paralell til Frankrike: Ikkje dumt. SV er truleg i same posisjon som kommunistpartiet (PCF) var på slutten av 1970-talet og utover på 1980-talet. Dei samarbeider med eit større parti på ‘venstresida’, men må tilpasse sin eigen politikk til dette partiet og folk ser snart ikkje skilnad på dei og vel den ‘ekte varen’. Held SV fram i dette sporet – og det er nok sannsynleg – vil dei kanskje få endå mindre å seie.

   Hverken anti-sionismen eller å ta løyvinga vekk frå skremselspropagandisten Hege Storhaug er noko ein bør halde mot Raudt. Ein verre manipulator enn Human Rights Service (ikkje Human Rights Watch som er noko anna) skal ein leite lenge etter.

4. Jeg likte Manifest sin vinkling i Sosialdemokratiets sjel.

5. Hei alle sammen, takk for sist. Mye interessant her. Jeg vil gripe fatt i Anjes påpekning av valgdeltagelsen. Den er overraskende, ikke bare for oligarkene, men langt inn på venstresida. Jeg tror det illusterer et problem som Roar skriver om. Sjøl med massiv mobilisering Jens mot Jensen, og med reelle politiske motsigelser mellom alternativene, og for sikkerhets skyld sol begge valgager i hele landet, lar svært mange være å stemme. Alle trodde at folk var mobiliserte, istedet blei flere hjemme. denne åpenbare frustrasjonen med politikken i seg selv, og regjeringa innsatsam var ingen på venstresida istand til å dra veskler på. SV sjølsagt fordi de sitter i regjeringa, men også Rødt sleit. det så vi allerede i skolevalga (jeg var med i et par), hvor det dels var en sterk forventning om at man skulle støtte Jens, og dels et problem at vi gjennom å støtte RØd-Grønt ikke klarte å ta ut vår vanlige distanse til den “vanlige” politikken. Vi blei fanga. I valgkampinnspurten fikk Rødt overraskende mye oppmerksomhet, men tidligere sekterisme gjorde at mye av tida blei brukt til å overbevise folk om at vi støtta regjeringa, og hverken Rødt eller folk var trygge nok på at vi faktisk var i den posisjonen til at partiet kunne distansere seg fra regjeringa der det er høyst nødvendig.

   jeg tror noe av utfordinga nå ligger i å finne opp en politisk praksis som anerkjenner SV og APs som rasjonelle politiske valg, samtidig som en kan føre kritikk av konskekvensen av disse valga. istedetfor implisitt eller eksplisitt kalle all politikk enn ikke sjøl står for for et svik.

6. Beklager den uhyre mengden sravefeil

7. Hei.

   Jeg beklager å måtte meddele dere at Rødt Bergen ikke hadde så mye med utformingen av valgkampen å gjøre. De gjorde bare grovarbeidet. Så kritikken deres må nok rettes mot dem som faktisk var ansvarlig for valgkampen i Hordaland.
   Ellers vil jeg si at jeg syns at dere er litt søte. En gjeng med gamle bitre mennesker som snakker mye om at verden burde forandres, men ikke gjør noe for å få det til å skje

8. Sterk høyreendring i Rødt ga ikke mersmak hos velgerne
   Rødt nådde ikke sine målsetninger, akkurat som Tjen folket forutsa.

   Rødt hadde dette som målsetning før valget:

   * Få inn 2 på Stortinget; fra Hordaland og Oslo.
   * Bryte sperregrensen på 4 %.
   * Doble antallet medlemmer i Rødt.

   Nå kan det oppsummeres at Rødt er langt fra noen av disse målsetningene.

   Resultatet for Rødt ble akkurat som Tjen folket forutsa:

   * Rødt er like langt fra sperregrensa som tidligere.
   * Rødt kommer ikke inn på Stortinget.
   * Medlemstallet har ikke steget siden AKP likviderte seg sjøl og gikk inn i RV.

   Tjen folket har sagt klart i fra hvorfor dette kom til å skje. Rødt har forlatt sin posisjon som ei revolusjonær kraft og prøvd å etablere seg som et nytt støtteparti for den rødgrønne regjeringa. Vi sa at det ikke var bruk for flere sosialdemokratiske partier, velgerne så heller ikke behovet for dette.

   Det var ikke vanskelig å skjønne at media ville vektlegge regjeringsspørsmålet, når Rødt sjøl i tillegg valgte å legge fokus på regjeringsspørsmålet så ville Rødt komme i klem.

   Rødt ville ha gjort et bedre valg og lagt en bedre plattform for videre vekst hvis partiet hadde vektlagt en sjølstendig revolusjonær profil, vært en klar motstander av all borgerlighet, vært en ramsalt opposisjon med perspektiver utover å forsvare uføretrygda.

   Rød Ungdom kasta mange unge marxist-leninister ut organisasjonen, det skulle ikke lenger være rom for kommunister, dette ble senere fulgt opp i Rødt der flere medlemmer av Tjen Folket også ble kasta ut etter en prosess som mest diplomatisk kan omtales som hurtig.

   Vi tror at det faktum at Rødt har mista mange hardt arbeidende unge marxist-leninister, spesielt i Hordaland, har hatt betydning for resultatet.

   Tjen folket – kommunistisk forbund har gjennomført vår mest omfattende kampanje til nå, vi har spredd mange tusen av avisa vår Til Kamp og våre medlemmer og venner har spredd vår valgplakat med parolen:

   Velg opprør og sosialisme – boikott valget

   i mange tusen eksemplarer. Vi har i løpet av valgkampen snakka med hundrevis av folk, vi har fått nye venner og nye medlemmer. Vi er en liten organisasjon, men vi arbeider nå i alle landsdeler og i et klart flertall av landets fylker.

   I Rødt blir det endringer, men ikke av en grunnleggende type. Mange av de unge trendy menneskene som har vært ivrige klakører når kommunister har blitt kasta ut og gamle prinsipper har blitt kasta over bord, kommer nå til å forlate Rødt. De har aldri vært revolusjonære og har ingen idealer om å slåss for fremgang, de kommer til å stemme med beina, de kommer til å kaste skylda over på alle andre for det nederlaget som er blitt påført Rødt.

9. Tjen Folket har som vanlig ikke skjønt noen ting. Hvis de tror lav valgdeltakelse var en oppslutning om Tjen Folkets boikottlinje bommer de nok stygt. Det er ikke antall løpesedler fra Tjen Folket som forklarer venstresidas valgnederlag. Folket skriker ikke etter mer Stalin og Mao og væpna revolusjon. Jeg tror fortsatt at hovedårsaken ligger i en manglende entusiasme for de rødgrønne, ikke fordi de har vært for radikale, men for lite. Demobiliseringen av de brede bevegelsene er også en demobilisering av velgere. Manglende vilje til å markere radikalitet, demobiliserer radikale. Spørsmålet er hva som må til for å få store brede bevegelser opp og gå. De må bygges og partiene må inngå i læring av dem. De rødgrønnes håp om en tredje runde i 2013 ligger derfor i en mer radikal politikk som utvikles sammen med store, brede bevegelser. Det depressive er at ingen av regjeringspartiene synes å ha vilje eller kraft til det, og at Rødt mangler evnen (selv om de naturligvis har en evne som overstiger Tjen Folket sin i ett forholdstall utenfor vår fatteevne).

   At Rødt Bergen ikke har et ansvar for Rødts elendige resultat i Bergen (det er det visstnok Hordaland Rødts som har i følge Aila)høres lite troverdig ut. Spørsmåler er jo hva slags politisk verksted Rødt Bergen er, og hvis det ikke har forandret seg mye siden jeg var med er det et verksted for politisk dogmatikk i Terje Valens ånd. Men ingen ting ville være mer gledelig enn at jeg her tok feil.

   Jeg tror Roar grunnleggende har rett (og da har Aslak også det) om at folk er fedd opp med oligarkene som bestemmer alt. Spetalens kommentar om at forskjellen på rødgrønn og blått er en bomstasjon er nok sant for han (for oss andre er arbeidsmiljølov, tiltak mot sosial dumping, oppsigelsesvern etc også viktig, men jeg tror Spetalen på at det ikke er viktig for han). Spørsmålet er igjen hvordan denne oppgittheten med oligarkenes styre kan organiseres politisk og om noen av partiene er i stand til å gjøre det – og der tror jeg Anje har helt rett at vi må tenke politikk på nye måter. En nærlesning av Multitude vil kanskje være noe av det nyttigste vi nå kan gjøre.

10. Ja det er sant. Terje er Rødt sitt svar på
    Darth Sidious. Der han bruker sine onde krefter til å forpeste Rødt Bergen. Det var bra at du kom deg ut før Terje sin ånd drev deg over på den mørke siden :). Og det er supert at du bruker denne bloggen til å advare andre om kreftene til Terje sin ånd.
    Men jeg er glad for å kunne glede deg Jan O. Det var nok deres folk i Fylkesstyret og fra Oslo som var arkitektene for Hordaland sin valgkamp.

11. Når det gjelder den markante nedgangen til Rødt i Bergen/Hordaland: Er det egentlig veldig overraskende?

    Men det blir alt for enkelt å bare peke på problemer i det nåværende lokallaget/styret der.

    Nedgangen begynte jo for flere år siden: Lokalvalget i 2003 gikk litt dårligere enn det i 1999. Lokalvalget i 2007 gikk klart dårligere enn det i 2003. Stortingsvalget i 2005 gikk dårligere enn det i 2001, osv osv..

    Dvs. at en god del nedgang kom med helt andre krefter ved valgkamproret enn i år, på en måte var årets valg bare en fortsettelse av en (ganske langvarig) trend… Så har noen/noe sikkert bidratt til å gi det en ekstra dytt, men det kan ikke være eneste forklaring.

    Og ved siden av dette, så opplevde jo f.eks Rødt Odda den samme nedgangen som Bergen (bare mye kraftigere) i 2009.

    Hva tenker du Jan O, hvorfor har Bergen Rv/Rødt falt nær sammenhengende ved valg siden toppårene 1999/2001? Jeg tror man ut i Bergen by for å finne en stor del av svaret, uten at jeg vet hvor…

    Se f.eks på SV, de opplever jo akkurat samme nedgang. Rødts resultat i Bergen er ille i år, men det er også SVs. De greier ikke vinne noen verdens ting på at et relativt stort RV/Rødt mister oppslutning.

12. To ting man undervurderer når det gjelder Rødt og SVs resultat i Bergen:

    1. Vestlandet går mot høyre. Samlet sett har R+Ap+SV gått tilbake siden 1980-tallet. Årsaken er sammensatt, men en viktig faktor er olje- og petroleumsindustriens økende betydning.
    2. Det finnes ikke et venstreradikalt miljø i Bergen. SV har trøbbel med å stille liste i studentpolitikken. Det autonome miljøet rundt Kaffan er borte.
    3. ALLE småpartier går tilbake. Det er vanskelig (umulig?) å gå fram med et selvsikkert sosialdemokrati som brede lag av folket har tillit til. Måler man for eksempel på spørsmålet “har du tillit til systemet / DNA?” over noen år vil man se at Rødt går fram når folk ikke har tillit til det bestående/DNA (eks 1993 og perioden 1999-2002). Der venstrepartier har fremgang er når tilliten til det fremste sosialdemokratiske partiet er sviktende. Akkurat nå er Ap på toppen av en bølge. Spørsmålet er om de klarer å videreføre dette gjennom fire nye år og med et lederskifte som før eller siden må finne sted. Jeg tror ikke det. Når deg skjer, åpner det seg store muligheter for både SV og Rødt – om man evner å utnytte dem.

13. Heisann. Her var det litt ymse. Det er gjerne dumt å gå inn her med ein kommentar når ein eigentlig ikkje har til hensikt å følge ei slik bitter, navlebeskuande, runkeside, men ein får gjere eit framstøt, og legge inn ein liten ein her.

    Det er artig Jan O, at ein del av folka bak denne sida stod nærast eigenhendig for Raudt/RV sitt utruleg kjipe og dårlege resultat sist lokalval. Og so var ein såpass veike at ein ikkje ville vere med lenger og satse på progjektet. Og no er de tildels flinke med ord og lagar setningar om kvifor det var rett å gå ut, og ikkje satse.

    Eg tenkjer det er mykje feigheit også. Det var ein utruleg kjip måte nominasjonen til sist lokalval vart gjort på, og mange vart svært dårleg handsama. Etterpå fekk dei som vann nominasjonen styre heile valkampen, skriving av program, prioritering av saker, avtalar med andre parti tildels bak valt leiing sin rygg osb. Og RV/Raudt gjekk altså attende og mista ein plass i bystyret.

    Og så går ein altså ut, på ein furtete måte, og held på furtinga og held fram med å dikte opp korleis ting er i Raudt Bergen. Eg kan melde at vi har godt tilsig med medlemar, faktisk var det “tomrommet” du og dei andre som gjekk ut samstundes fylt mest same veka, og då med minst ei som melde seg inn som ein direkte konsekvens av at de, som stod for ei udemokratisk konfliktline, no var ute. Det er ikkje sikkert du sjølv stod for det mest udemokratiske og konfliktene i praksis (for der var det sterk konkuranse) men du er no med på det no.

    Det er ikkje slik i Raudt Bergen at alle er samla under Terje Valen sin ånd, tvert om er det rikeleg med usemje, men i det store og heile vert det i dag ivaretatt på opne og demokratiske måtar og ikkje som før, med den lina dine folk stod for. Fy og skam, som de tura fram og øydela for andre! Og no sit de her på furtebloggen og spreiar tull og tøys. Jaja.

    Eg tenkjer dei som er att i Raudt Bergen, og ærleg freistar å bygge noko nytt og betre er tusen gonger betre enn dei som står bak denne furtebloggen (søtt, foresten, kor opptekne de er av eit prosjekt de ikkje lemnar noko særleg sjanse i verda). Du og dine gjekk ut, på ein dårleg måte og freista sverte ærlege folk i avisene, fy og skam. Men mange vart igjen, ja dei fleste faktisk, og dei luftar usemjene sine og tek ordskifta på ein demokratisk måte. Men det var vel det de aldri kunne. For då hadde de vel gjerne tapt så det sang etter.

    Nei, denne usaklege furtinga, jaja, de får halde på. Veven er fri for alle. Men du kjem ikkje frå at nedgangen i Raudt/RV kom lenge før dagens styre kom inn, og du med dine sto sjølv for eit høveleg surt nederlag i lokalvalet sist. Og då styrte de alt. I ein stortingsvalkamp er det faktisk slik at sentralt og fylket faktisk legg linene, og vi i lokalstyret er fotsoldatar, dette veit du, og det veit andre.

    Det vi faktisk fekk styre heilt sjølve i Bergen var valvaka, i år alkoholfri, og oppsumert som tidenes valvake. Ikkje med resultatet i valet, men stemninga og samlinga. I tillegg verva vi berre det ein del folk som melde seg kampklare etterkvart som resultatet vart tydeleg negativt. Unge nye folk som ville vere med oss å bygge eit betre parti. Dei går tusen ganger utanpå ein sånn trist og bitter gamal gubbe som sit og bloggar galle ut over veven. Det er desse unge nye folka som skal vinne eit nytt samfunn, du kan sitje der i sausen din, eller du kan riste av deg bittherheita og bli med. Det er eit val, og ein kan ta det aktivt. Og dei vart med heilt medvite ja, på ei alkofri valvake. Gitt.

    Nei.

    Eg ramlar vel gjerne innom denne bloggen frå tid til anna, men kor mykje eg skal gidde å diskutere her veit eg ikkje. Men nokre gonger er det på ein rar måte litt artig med slike bitre gamle gubbar som lirar ut av seg fjas om gamle dager og om det interne liv i organisasjonar dei ikkje veit skuggen av korleis fungerar no når dei som var minst demokratisk og mest herskesyke er ute.

    Nei du, Raudt Bergen er i stødig vekst. Og Terje Valen er med, og andre folk òg, og vi har det fint og kan diskutere sakleg og finne fram til semje. Og korkje den eine eller den andre sin ånd ligg over nokon. Det må i so fall vere eit gjenferd frå di og dine si tid i RV. Lukke til vidare, og hugs fjellvettregelen; det er aldri for seint å snu. (kanskje med mindre du graver deg for djupt ned i utide…).

14. jeg fandt denne side ved et tilfælde. Har I noget at gøre med Det AMG (ArbejderMagtGruppe) der var tilbage i 1980erne? Jeg besøgte AMGs landsmøde dengang som repræsentant for RS i Danmark.

15. Du har rekna opp og kommentert oppslutninga om alle Stortingspartia pluss Raudt, men har gløymt Senterpartiet. Høyrer vel for så vidt til med “sentrum” dei og?

    Når det gjeld venstresida sine utfordringar, så kan det vel oppsummerast som “å gjenreise venstrepartia som arbeidarparti”.

    I fylgje dette:

    http://www.siste.no/Innenriks/politikk/valg09/article4589396.ece

    fekk SV 5,6% oppslutnad mellom LO-medlemmene. Det er MINDRE enn dei 6,2% dei fekk hjå veljarane totalt. Ikkje berre Ap (53,8%), Frp (22,2%) og Høgre (6,2%), men Senterpartiet, som fekk 1300 færre stemmer enn SV totalt sett, fekk fleire stemmer i LO (5,6%)! (Dette er rett nok heilt sikkert innanfor feilmarginen på målinga). Stoda er neppe betre mellom uorganisert, eller hjå organiserte utanom LO.

    Eg har ingen fasitsvar på kva som må gjerast (og ikkje har Lenin heller!), men at noko er gått gale kan det ikkje vere tvil om. Parti på venstresida har hatt betre feste i arbeidarklassa i Noreg for ikkje SÅ veldig lenge sidan, og det er venstreparti som har det i andre land i dag, så umogeleg kan det ikkje vere.

16. At både Sv og R går tilbake tyder vel på en generell tilbakegang for den radikale venstresiden, selv om en i utgangspunkt skulle tro at Sv kunne tape på regjeringsslitasje og at R kunne vinne på SVs høyredreiing. Synes både Ola og Erik har interessante innspill når det gjelder Rødts resultater, men det er er vel uansett ikke tvil om at R ikke ble den nye given slik tanken var.

    Ellers er jeg veldig enig i sosialisten sin oppsummering om at det gjelder å gjenreise venstrepartiene som arbeiderpartier, og i den forbindelse er det jo spesielt interessant å se på partier som har lyktes bedre enn de norske, f.eks. franske NPA og særlig tyske Die Linke i det kommende valget.

    Til Martin Mørch: Du finner mer informasjon om Arbeidermakt.no her http://arbeidermakt.no/om-bloggen/

    Noen, men ikke alle var med i det gamle AMG, men som skrivekollektiv har vi ingen spesiell tilknytning til den gruppen.

17. “Aila” og “udugeleg styrmann” har fått det for seg at arbeidermakt.no er en sutreblogg. Hva denne s.k. “sutringen” skulle gå ut på skriver de ingenting om, men de gjentar påstanden hyppig. “udugeleg styrmann” får også ut noen frustrasjoner knyttet til utmeldingene av Rødt for over ett år siden. Det må være tillatt. Men fortellingen om at alt nå går mye bedre lyder likt det jeg hørte gjennom 17 års medlemsskap i Rødt – det er et “godt tilsig av medlemmer” og “Raudt Bergen er i stødig vekst”. Kanskje er det sant – jeg håper det fordi jeg ønsker et slagkraftig Rødt. Jeg har heller ikke skrevet noe annet. Hvis det som skrives er riktig har Bergen Rødt endret seg svært mye siden vi var mange som forlot skuta – og skyldes framgangen at vi forlot skuta så viser vel det bare at det var best for alle parter. Riktignok deler neppe partilederen situasjonsbeskrivelse når han i et medlemsbrev visstok skriver at tilbakegangen i Bergen har sammenheng med splittelsen. Selv om Torstein tar helt feil er spørsmålet likevel hvorfor den påståtte framgangen organisatorisk ikke viser seg i framgang, men i kraftig tilbakegang på valgdagen.

    De som har påpekt at dette ikke er en ny trende har rett. Rødt har vært i jevn tilbakegang over lenger tid, selv om utslaget nok var større denne gangen. Rødt mistet nesten 30% av stemmene sine siden forrige valg. I sosialpsykologien har de et begrep som heter den fundamentale attribusjonfeil. Vi mennesker danner alltid inngrupper og utgrupper – grupper vi føler fellesskap med og grupper vi føler avstand til. og vi betrakter de to med svært ulike øyne. Når vi (inngruppen) lykkes, så skyldes det oss selv, når vi mislykkes skyldes det uheldige omstendigheter. Hvis utgruppen lykkes skyldes det heldige omstendigheter, hvis det mislykkes skyldes det dem selv.

    Vi er alle underlagt den fundamentale attribusjonsfeil – men jeg har sjelden opplevd bedre eksempler på det når forklaringen på Rødts tilbakegang skal forklares. Det er alltid noen andres skyld (Media, SV, Regjeringsspørsmålet). Aldri noe feil som RV hadde gjort. Tvert imot – vi hadde gjort en strålende innsats. Desverre virker som om “udugeleg styrmann” er i samme modus ennå. Hvis “udugeleg styrmann” på noen måte har ansvar for oppsummering av valget peker det ikke bra for partiet.

18. Heisann, eg ramla inn igjen.

    Jauda, eg skal vere med på oppsummeringa av valet, og eg skal vere høvelig kritisk til feil som er gjort frå partiet både lokalt og sentralt, og dersom Torstein D oppsummerar feil, så skal det og kritiserast.

    Men:

    I motsetnad til når de var med, og ikkje minst når de gjekk ut, så tek ikkje eg (og vi) dette offentleg, korkje på sutrebloggen, eller i meida øvrig. Vi oppsummerar internt, og bygger partiet konstruktiv. Jauda, vi har mista mange gode kameratar, og det dårlege resultatet i sist lokalval, som du og dine hadde ansvaret for, dreg vi med oss. For vi harr fått jamt inn nye folk, men det tek litt tid å bygge opp t.d. den krafta som låg i det miljøet de skvisa ut under nominasjonen til komunevalet. Det er den størst gruppa, og krafta, vi har mista sidan samanslåinga. De som gjekk ut etter valet øydela meir med furting og sverting og ryktespreiing enn at vi faktisk tapte konstruktive gode aktivistar. For vi fekk attende ein del aktivistar etter at de gjekk ut. Men de har klart å øydelegge ein del, og held jo fram med det her på denne sutrebloggen, som òg har nokre “stolte sosialdemokrater” på forfattarlista, dei ynskjer nok ikkje noko sterkt Raudt, dei har jo arbeid for å svekke oss.

    Nei, vi er ikkje så sterke som vi kunne ynskje oss, og det arbeidar vi med, det er eit tolmodigheitsarbeide. Men det er mange fleire og meir komplekse ting som fører til det resultatet vi fekk i valet enn at Raudt Bergen ikkje er sterke nok enno. For du kjem _ikkje_ unna at det er sentralt som legger liner og program i ein stortingsvalkamp, og du kjem ikkje unna at det er fylkesorganisasjonen som driv denne valkampen kring om i landet. Dette veit du Jan O og det veit andre som har vore pittelitt innom politikken.

    Eg er i tillegg ganske viss på at vi dro med oss det dårlege resultatet frå lokalvalet sist, i tillegg til at det er litt vanskelegare med stortingsval, særskilt når det er regjeringsval. Og det resultatet frå sist var det altså andre folk som sto i spissen for, folk som no er ute, og øydela so mykje dei kunne på veg ut, m.a. med skikkelig dryge oppslag i avisene. Folk som i haust har vore valkampgeneral for Lysbakkn, eller fotsoldat for Jens her i byen. Sjølvsagt vil vi bere med oss etterverknadane etter slike slette “kameratar” ei stund. Og igjen, den store (og som hadde vorte større) gruppa de støtte ut i høve nominasjonen til lokalvalet er vanskeleg å erstatte.

    Og når eg seier vi har jamt sig med medlemer så er det rett, men då er det eit jamt sig. Dei kjem ikkje i ein klump, i høveleg til før eit val så dei er skolerte og klare til valkamp med ein gong, men vi er fleire (få ymse kantar av partiet lokalt) som ser lyst på stoda for Raudt Bergen og ser at vi har noko å bygge på, og at vi no kan vere konstruktive og at det går an å diskutere ting på ein skikkelig måte.

    I _sterk_ kontrast til når du og “dine” var med, då det var prega av bakvasking og hemmleghald og vond vilje. Og de tok jo usemja ut i avisene, som også øydelegg biletet.

    Nei du gamle bitre Jan O, det er fint at du ynskjer Raudt det beste, men det du var med påm dei du var med då og er med no på sutrebloggen, har gjort det tvert motsette.

    Men vi skal nok oppsummere, og vi skal løfte fram usemje og vi skal ta dei viktige ordskfita, internt i partiet. Ikkje her, ikkje i BA og ikkje i KK. Dette er ting som kjenneteiknar eit partidemokrati og ein organisasjon på rett veg, når det ikkje var slik når du var med, vel… Det var jo av di de sto for ein annan praksis, men eg ser det som ein av dei beste tinga som har hendt Raudt Bergen at den praksisen no er ute, de som sto for den kan ikkje lenger øydelegge frå innsida. Men de kan jo for all del halde fram med å øydelegge utanfrå. Kanskje er ikkje du den verste, men så er du heller ikkje einsam på sutrebloggen. Og kanskje er eg unødig streng med deg, men det var no her høvet kom for dette ordskiftet. Nei, du var og er gjerne ikkje av dei verste, men sjå på venene dine, sjå på kva dei gjorde når de gjekk ut, og før det. Det var alt anna enn konstruktivt. Dette bar vi med oss litt, og måtte nok slite med det dårlege valresultatet sit lokalval, men organisasjonen er på rette vegen. Og vi kan diskutere ting internt, sjølv om vi er usamde. For no seiast ting høgt, og skikkeleg og ikkje berre i krokane. Nei du, de tok me dykk den tradisjonen når de gjekk ut.

    Men igjen (og rett denne gongen:) det er ingen skam og snu! ;)

19. Hvem sutrer!? I hvert fall et par personer i Rødt Bergen, ser jeg. Men nok om det!

    Hva må gjøres for å unngå FrP-Høyre-flertall om fire år?
    Det Aslak Sira Myre sier om at Rødt må finne en måte å anerkjenne sv og aps rasjonelle valg, uten å kalle alt slikt for svik, er et godt utgangspunkt for framtidig praksis.
    I løpet av de siste åra har miljø- og venstre-kritikken mot regjeringa for en stor del hatt SV som adressat. Rett nok bør SV kritiseres for den politikken partiet offisielt står for i en del saker. Men i de fleste tilfellene har AP vært rett adressat for kritikken mot regjeringa. Likevel har de fått mye mindre fokus enn SV. Dermed bidrar kritikerne til at SV får skylda for alt det gale regjeringa gjør, mens Ap får æra for alt det gode den gjør.

    SV må finne en mer fruktbar måte å leve med folkelig press på regjeringa. Med avsnittet over i mente, er det lett å forstå den psykologiske effekten ved at regjerings-SV vil oppfatte press utenfra – særlig fra venstre – som utidig. SV er avhengig av press utenfra for å få sine primærstandpunkter vedtatt i regjeringa, mens partiet ved å bære munnkurv i vanskelige saker, bidrar til å demontere de folkelige bevegelsene de er avhengige av!

    Dersom Lysbakken skulle komme inn i regjeringa, blir utsiktene for SV mørkere. Han har som utenomparlamentarisk nestleder hatt muligheter for å formulere seg friere enn regjeringsSVere, og også brukt muligheten. SV er avhengig av at sentrale talspersoner – og absolutt helst ansvarlige folk på tinget går offensivt ut og hevder partiets primærstandpunkter. Og stimulerer de folkelige bevegelsene.

    Kanskje er det også i Aps interesse å tolerere en slik skisofreni hos SV, for å unngå at alliansepartneren forsvinner under sperregrensa. Men media elsker å lage hakkemat av partier som pines av vanskelige kompromisser, så det er en vanskelig balansekunst. Jeg mener SV må ta sjansen på å være annerledes, og kreve retten til å hevde primærstandpunkter og juble over støttespillerne (pressgruppene), samtidig som partiet aksepterer nederlag i regjeringa som nederlag (men altså ikke alle nederlag!)

    Innvandringspolitikken er ikke nevnt her. Den er også en forklaring på sviktende kurve for venstrepartiene. Jeg mener at en ganske stor del av skepsisen i folkedypet mot innvandringspolitikken er legitim. Når 9 av 10 asylsøkere bevisst sletter identiteten sin på vei inn i Norge, ser “folk flest” at det må føre til en uholdbar situasjon. Og de fleste forstår også at det er uholdbart at tusener av mennesker lever på gata som ikke-individer, som må livnære seg av “ikke skattbare inntekter”. SV og Rødt framstår som partier som vegrer seg for å se virkeligheten, når de ikke kommer opp med seriøse forslag til hva en gjør med disse problemene. (med forbehold om at de har forslag jeg ikke har registrert)

    Manifest-fokuset på kritikk av FRP som “representant for folk flest”, er ei god linje, som må dyrkes av venstresida. Det vil forhåpentlig også føre til at venstresida ser at den må gjøre endringer i egen politikk for å ta vare på interessene til “folk flest” – i det minste at den begynner å anerkjenne at det finnes klassemotsetninger i Norge.

    Sist men ikke minst: kritikken av kapitalismen fra venstresida virker mildt sagt hul, når SV-finansministeren *øker* andelen av oljeformuen som skal satses på børsen! I det hele tatt har ikke venstresida hatt noen grunnleggende kritikk av kapitalismen etter finanskrisa. Kritikk av systemet må bety at en har et noenlunde konkret alternativ å tilby – eller i det minste en god forklaring på hvorfor en ikke setter et alternativ på dagsorden.

20. Berre ein kort kommentar til H. Birkeland. Han skriv følgjande:

    “Jeg mener at en ganske stor del av skepsisen i folkedypet mot innvandringspolitikken er legitim. Når 9 av 10 asylsøkere bevisst sletter identiteten sin på vei inn i Norge, ser “folk flest” at det må føre til en uholdbar situasjon. Og de fleste forstår også at det er uholdbart at tusener av mennesker lever på gata som ikke-individer, som må livnære seg av “ikke skattbare inntekter”. SV og Rødt framstår som partier som vegrer seg for å se virkeligheten, når de ikke kommer opp med seriøse forslag til hva en gjør med disse problemene.”

    Er ikkje problemet snarare ei utholing av asyl-praksisen sidan slutten av 1980-talet? At flyktningar øydelegg identitetspapira sine kjem av at dei fleste har vore i eit anna land først og må etter reglane søke om asyl der (eller har fått avslag der).

    Det er tildels også behandlinga av asylsøkjarar som som fører til at mange kan bli utnytta som ulovleg arbeidskraft i Noreg og dermed lever i ein ytterst prekær tilstand. Dette bør sjølvsagt ikkje hindre oss i å sjå at det er kriminelle gjengar som organiserer ein del av trafikken og utnyttar asylsøkjarar med få muligheter for å få asylsøknaden godkjent. Mange av asylsøkjarane har få eller ingen bindingar til det norske samfunnet og har lite å tape.

    Det er mykje skepsis til innvandrarar og asylsøkjarar, ja, og det har H.Birkeland rett i, men kva er det legitime i den? Dei mest bisarre oppfatningar kan råde, som Siv Jensens uttaler om at asylsøkarar står bak dei fleste overfallsvaldtekter. Dette er ikkje tilfelle.

    Ein del av problemet med den politiske diskusjonen i Noreg er at ein plasserer ansvaret for sosiale og politiske problem feil: hjå individ som er moralsk dårlege og ikkje hjå overordna system som produserer problema. At dei fleste asylsøkjarar er fattige som søkjer ei betre framtid i eit nytt land, er det ingen tvil om. Svært få av dei er klassiske politiske flyktningar, men ein kunne tidlegare gje dei opphald på humanitært grunnlag. Vår oppgåve må vere å peike på grunnane til at flyktningar kjem hit som f.eks. frå Afghanistan der norske gutar og jenter driv krig.

21. No fekk eg òg lyst å ytra meg. Litt om kva andre her seier, og litt om kvifor valet gjekk dårleg for favorittpartiet mitt, Raudt.

    Nokre grunnar til eit dårleg resultat for Raudt Hordaland:

    1. Splittinga i fjor førte til at nokre av dei som har vore sentrale både som frontfigurar og som organisasjonsarbeidarar m.m. dei siste 10 åra meldte seg ut. JanO ser ut til å meina at dette er irrelevant, der er eg usamd. Det er relevant først og fremst fordi sentrale folk med mykje erfaring og arbeidskapasitet er vekke, men også fordi nokre av desse personane var kjende og har teke med seg veljarane “sine” (folk som røystar på einskildpersonar dei har tillit til) til andre parti.

    2. Det er ikkje berre i Bergen partiet har mislukkast. I omtrent kvar einaste kommune i Sunnhordland har oppslutnaden gått ned. Ein viktig grunn til det, trur eg, er at Raudt Stord har hatt eit lågare aktivitetsnivå dei tre siste åra enn dei hadde før -05. I andre regionar og kommunar kan det vera andre lokale forhold som har spela inn.

    3. I -05 hadde RV stor framgang i stort sett heile fylket, bortsett frå Bergen. Det kan godt tenkjast at denne framgangen kom av at folk hadde stor tru på å få Torstein Dahle valt inn. Denne trua er det ingen grunn til at folk rundt i Hordaland skulle ha denne gongen, når me ser kor dårleg det gjekk sist og kor mykje dårlegare meiningsmålingane var denne gongen. Det finst grenser for kor mange gonger Torstein Dahle og Raudt/RV Bergen kan lura veljarane til å tru at Raudt er eit stort parti i Hordaland og at denne gongen kjem me inn. Me ropte nok ulv, ulv litt for høgt i -05 til at nokon skulle gå på det denne gongen.

    Eg trur med andre ord at det ligg valkamptaktiske og organisatoriske tilhøve til grunn, meir enn at Raudt er daudt som politisk prosjekt, slik gjengen bak denne bloggen meiner.

    Eg trur, basert på eigne erfaringar og observasjonar, at framgangen Raudt har hatt i distrikta i Hordaland vil halda fram. Lokallaga i fylket har konsolidert seg dei siste åra, og nye veks fram i større grad og på ein annan måte enn tidlegare. Dei nye lokallaga er faktisk aktive, det var dei ikkje før. Om ein får til det same i resten av landet, er det ingen grunn til at Raudt ikkje skal koma over sperregrensa i 2013.

    Raudt Bergen er nok ei anna historia. Eit relativt sterkt lokallag vil nok halda fram med å vera bystyreparti, men eg trur nedgangen i oppslutnad vil halda fram. Torstein Dahle har i for stor grad måtta bera partiet på skuldrene sine i dei tre siste stortingsvala. Og det kjem han nok, av fleire grunnar, ikkje til å gjera ved neste stortingsval. Så at Raudt Bergen skal få direktemandat i løpet av dei neste to stortingsvala, har eg ikkje lenger tru på.

    Når det gjeld denne nettsida, synest eg det er interessant å lesa. Gjengen som står bak arbeidermakt.no har interessante og gjennomtenkte analysar, sjølv om dei ikkje alltid er særleg konstruktive når det gjeld partiet dei var med i før. Eg har problem med å sjå korleis ein kan kalla dette ein sutreblogg, og eg skjønar ikkje kvifor Raudt-medlemer i Bergen og Hordaland meiner at det desse folka har gjort tidlegare er særleg relevant i ein politisk diskusjon om framtida til Raudt og framtida til venstresida. Ein kan gjerne kritisera JanO og andre for ting som har skjedd internt i Bergen RV og Rødt Bergen tidlegare, og det kan godt henda eg er einig i store delar av kritikken, men eg skjønar ikkje kva det har å gjera med diskusjonen om kva Raudt er i dag, eller om kva det kjem til å vera i framtida.

    Eg får eigentleg inntrykk av at dei som sutrar mest no, er tidlegare Akp-folk som i dag er i leiinga i Raudt i Bergen og Hordaland. Og viss det ikkje vert slutt på det, ja då er Raudt daudt som politisk prosjekt, akkurat slik arbeidermakt.no spår. På same måte som arbeidermakt.no hadde vore stein daudt om dei berre diskuterte kor kjip politisk linja Terje Valen har.

    Om Raudt Bergen kan kvitta seg med arva etter konflikten mellom Akp og Anti-Akp, kan dei få til kva som helst. Viss dei ikkje kan det, så får me håpa at nokon andre lagar eit sterkt venstreparti.

22. Ave til Kjetil for kloke ord. Også om at analysene på denne bloggen er gjennomtenkte og inspirerer til diskusjon, sjøl når jeg ikke er enig. Ave til JanO og co for det.

    For de av oss som ikke har vært medlemmer i Bergen RV og Rødt siste ti tolv åra, er det ikke mulig å si noe om hvem som har vært kjipe med hvem på hvilket lagsmøte. Men vi kan konstatere at partiet har gått fra å være stort i antall medlemmer og politisk oppslutning, og ledende i partiet på riksplan, til å bli lang langt mindre og marginalisert. Det er det ingen grunn til å feire for noen.

23. Det hadde vore kjekt, Aslak, om du kunne bygge opp under dette med at Raudt Bergen er langt mindre enn det var for nokre år sidan.

    Korleis då meiner du? I røystetal? Det stemmer, men har sine årsakar. I inflytelse internt? Javel, det kan du meine, men det har i så fall òg sine årsaker, men det tek vi kanskje på det interne forumet? (eller i kk?) Eller meiner du i medlemstal?

    Det hadde vore kjekt om du kan vere tydeleg og ikkje berre lire av deg ukvalifisert synsing.

24. Excuse me for stating the obvious, som det heter på engelsk, eller altså å konstatere det sjølsagte som det kan sies på norsk. Som jeg har sagt mange ganger, jeg har ikke vært aktiv i Bergen RV de siste ti-tolv åra, og kan derfor ikke si så mye om det indre livet i partilaget. Men jeg var med å bygge bergenslaget fra et splitta og tildels sekterisk miljø, til et stort partlag. På det meste mener jeg at vi hadde flere hundre betalende medlemmer, aktivitet i fem seks bydelslag og ikke minst evne til å mobilisere opp mot hundre egne aktivister på en gang. Etter at jeg flytta fra byen fortsatte dette miljøet å vokse. Nå kan jeg dessverre konstatere at ikke bare fem seks markerte profiler, men nesten alle jeg kjenner og husker fra den tida er gått ut av partiet, blitt passive eller havna i andre organisasjoner og partier. I møtet med dette kan man velge å se det som en nødvnedig utrensking, en forbedring av partiet eller gråte krokodilletårer over noe man påstår er en trist konsekvens av politisk uenighet. Jeg ser det ikke sånn, men som et tegn på sekterisme. Å feire at partiet blir mindre, å konsentrere kreftene om å regulere medlemmenes oppførsel(vektlegging a alkoholfri valgvake)og å vokte som en hauk på hva andre sier om en selv (Interessen for denne bloggen) er klassiske tegn på sekterisme.

    For ti år siden utfordra Bergen RV SV i oppslutning og medlemsmasse, og var langt foran i aktivisme. Vi var suverene blant studentene, viktige i fagbevegelsen og i aksjonsfelleskap med de beste kreftene i miljbevegelsen (NU). Kan hende står det bedre til enn dette nå, i så tilfelle er det vanskelig å legge merke til, og ikke minst overraskende at valgresultatene er så forsmedelig dårlige.

25. Jeg er enig med Kjetil i at det er mange årsaker til Rødts svake resultat. Hordaland, særlig de sterkeste kommunene Bergen og Odda, gikk mest tilbake. At en del folk som jobbet har gått ut etter langvarig politisk strid har selvfølgelig betydning. At laget i Bergen etter min mening har dreid i mer dogmatisk retning har betydning.
    Likevel er det virkelig utfordrende for Rødt at resultatet nasjonalt gav så liten framgang som 0,1 %, når SV mistet velgere i partiets tradisjonelle kjernegrupper og fikk kjør mot seg på klassiske SV saker som krigsmotstand og miljø. Når Rødt etter min mening gjennomførte sett utenfra, en ganske bra innrettet nasjonal valgkamp, blir det jo egentlig “verre”. Noen sier at folk taktisk stemte AP eller SV. Det var jo ikke noe nytt, sjansen for å bryte det mønsteret var jo stor denne gangen dersom folk til venstre hadde hatt tro på Rødt prosjektet. I den sammenheng var jo Rødts
    osloresultat også dårlig. RV/Rødts egenanalyse har vært at 2009 valget var den store muligheten til å få nasjonalt gjennomslag fordi en allerede i god tid før 2005 valget vurderte at det vil være mye lettere å plukke misfornøyde SV velgere etter at SV hadde vært i regjering i fire år det var krefter i RVs landsstyre som av denne grunnen ville droppe satsingen på 2005 valget for å spare til 2009 valget)
    Jeg syns det er bra at Aslak og Mimir har startet åpne refleksjoner om veien framover, men tror ikke nødvendig nyorientering og politikkutvikling har tilstrekkelig basis i den politiske konstruksjonen Rødt ble av å slå sammen dogmatikere av ulik grad fra AKP med RV. Jeg tror ikke denne alliansen har sjanse til å få en oppslutning i nærheten av sperregrensen i overskuelig framtid.
    Både for SV og Rødts del går veien til framgang gjennom politikkutvikling og revitalisering av bevegelsene. Vi må erkjenne at utfordringene er felles, selv om vi er forskjellige partier.