For ti år siden utfordra Bergen RV SV i oppslutning og medlemsmasse, og var langt foran i aktivisme. Vi var suverene blant studentene, viktige i fagbevegelsen og i aksjonsfelleskap med de beste kreftene i miljbevegelsen (NU). Kan hende står det bedre til enn dette nå, i så tilfelle er det vanskelig å legge merke til, og ikke minst overraskende at valgresultatene er så forsmedelig dårlige.

Korleis då meiner du? I røystetal? Det stemmer, men har sine årsakar. I inflytelse internt? Javel, det kan du meine, men det har i så fall òg sine årsaker, men det tek vi kanskje på det interne forumet? (eller i kk?) Eller meiner du i medlemstal?

Det hadde vore kjekt om du kan vere tydeleg og ikkje berre lire av deg ukvalifisert synsing.

For de av oss som ikke har vært medlemmer i Bergen RV og Rødt siste ti tolv åra, er det ikke mulig å si noe om hvem som har vært kjipe med hvem på hvilket lagsmøte. Men vi kan konstatere at partiet har gått fra å være stort i antall medlemmer og politisk oppslutning, og ledende i partiet på riksplan, til å bli lang langt mindre og marginalisert. Det er det ingen grunn til å feire for noen.

Nokre grunnar til eit dårleg resultat for Raudt Hordaland:

1. Splittinga i fjor førte til at nokre av dei som har vore sentrale både som frontfigurar og som organisasjonsarbeidarar m.m. dei siste 10 åra meldte seg ut. JanO ser ut til å meina at dette er irrelevant, der er eg usamd. Det er relevant først og fremst fordi sentrale folk med mykje erfaring og arbeidskapasitet er vekke, men også fordi nokre av desse personane var kjende og har teke med seg veljarane “sine” (folk som røystar på einskildpersonar dei har tillit til) til andre parti.

2. Det er ikkje berre i Bergen partiet har mislukkast. I omtrent kvar einaste kommune i Sunnhordland har oppslutnaden gått ned. Ein viktig grunn til det, trur eg, er at Raudt Stord har hatt eit lågare aktivitetsnivå dei tre siste åra enn dei hadde før -05. I andre regionar og kommunar kan det vera andre lokale forhold som har spela inn.

3. I -05 hadde RV stor framgang i stort sett heile fylket, bortsett frå Bergen. Det kan godt tenkjast at denne framgangen kom av at folk hadde stor tru på å få Torstein Dahle valt inn. Denne trua er det ingen grunn til at folk rundt i Hordaland skulle ha denne gongen, når me ser kor dårleg det gjekk sist og kor mykje dårlegare meiningsmålingane var denne gongen. Det finst grenser for kor mange gonger Torstein Dahle og Raudt/RV Bergen kan lura veljarane til å tru at Raudt er eit stort parti i Hordaland og at denne gongen kjem me inn. Me ropte nok ulv, ulv litt for høgt i -05 til at nokon skulle gå på det denne gongen.

Eg trur med andre ord at det ligg valkamptaktiske og organisatoriske tilhøve til grunn, meir enn at Raudt er daudt som politisk prosjekt, slik gjengen bak denne bloggen meiner.

Eg trur, basert på eigne erfaringar og observasjonar, at framgangen Raudt har hatt i distrikta i Hordaland vil halda fram. Lokallaga i fylket har konsolidert seg dei siste åra, og nye veks fram i større grad og på ein annan måte enn tidlegare. Dei nye lokallaga er faktisk aktive, det var dei ikkje før. Om ein får til det same i resten av landet, er det ingen grunn til at Raudt ikkje skal koma over sperregrensa i 2013.

Raudt Bergen er nok ei anna historia. Eit relativt sterkt lokallag vil nok halda fram med å vera bystyreparti, men eg trur nedgangen i oppslutnad vil halda fram. Torstein Dahle har i for stor grad måtta bera partiet på skuldrene sine i dei tre siste stortingsvala. Og det kjem han nok, av fleire grunnar, ikkje til å gjera ved neste stortingsval. Så at Raudt Bergen skal få direktemandat i løpet av dei neste to stortingsvala, har eg ikkje lenger tru på.

Når det gjeld denne nettsida, synest eg det er interessant å lesa. Gjengen som står bak arbeidermakt.no har interessante og gjennomtenkte analysar, sjølv om dei ikkje alltid er særleg konstruktive når det gjeld partiet dei var med i før. Eg har problem med å sjå korleis ein kan kalla dette ein sutreblogg, og eg skjønar ikkje kvifor Raudt-medlemer i Bergen og Hordaland meiner at det desse folka har gjort tidlegare er særleg relevant i ein politisk diskusjon om framtida til Raudt og framtida til venstresida. Ein kan gjerne kritisera JanO og andre for ting som har skjedd internt i Bergen RV og Rødt Bergen tidlegare, og det kan godt henda eg er einig i store delar av kritikken, men eg skjønar ikkje kva det har å gjera med diskusjonen om kva Raudt er i dag, eller om kva det kjem til å vera i framtida.

Eg får eigentleg inntrykk av at dei som sutrar mest no, er tidlegare Akp-folk som i dag er i leiinga i Raudt i Bergen og Hordaland. Og viss det ikkje vert slutt på det, ja då er Raudt daudt som politisk prosjekt, akkurat slik arbeidermakt.no spår. På same måte som arbeidermakt.no hadde vore stein daudt om dei berre diskuterte kor kjip politisk linja Terje Valen har.

Om Raudt Bergen kan kvitta seg med arva etter konflikten mellom Akp og Anti-Akp, kan dei få til kva som helst. Viss dei ikkje kan det, så får me håpa at nokon andre lagar eit sterkt venstreparti.

“Jeg mener at en ganske stor del av skepsisen i folkedypet mot innvandringspolitikken er legitim. Når 9 av 10 asylsøkere bevisst sletter identiteten sin på vei inn i Norge, ser “folk flest” at det må føre til en uholdbar situasjon. Og de fleste forstår også at det er uholdbart at tusener av mennesker lever på gata som ikke-individer, som må livnære seg av “ikke skattbare inntekter”. SV og Rødt framstår som partier som vegrer seg for å se virkeligheten, når de ikke kommer opp med seriøse forslag til hva en gjør med disse problemene.”

Er ikkje problemet snarare ei utholing av asyl-praksisen sidan slutten av 1980-talet? At flyktningar øydelegg identitetspapira sine kjem av at dei fleste har vore i eit anna land først og må etter reglane søke om asyl der (eller har fått avslag der).

Det er tildels også behandlinga av asylsøkjarar som som fører til at mange kan bli utnytta som ulovleg arbeidskraft i Noreg og dermed lever i ein ytterst prekær tilstand. Dette bør sjølvsagt ikkje hindre oss i å sjå at det er kriminelle gjengar som organiserer ein del av trafikken og utnyttar asylsøkjarar med få muligheter for å få asylsøknaden godkjent. Mange av asylsøkjarane har få eller ingen bindingar til det norske samfunnet og har lite å tape.

Det er mykje skepsis til innvandrarar og asylsøkjarar, ja, og det har H.Birkeland rett i, men kva er det legitime i den? Dei mest bisarre oppfatningar kan råde, som Siv Jensens uttaler om at asylsøkarar står bak dei fleste overfallsvaldtekter. Dette er ikkje tilfelle.

Ein del av problemet med den politiske diskusjonen i Noreg er at ein plasserer ansvaret for sosiale og politiske problem feil: hjå individ som er moralsk dårlege og ikkje hjå overordna system som produserer problema. At dei fleste asylsøkjarar er fattige som søkjer ei betre framtid i eit nytt land, er det ingen tvil om. Svært få av dei er klassiske politiske flyktningar, men ein kunne tidlegare gje dei opphald på humanitært grunnlag. Vår oppgåve må vere å peike på grunnane til at flyktningar kjem hit som f.eks. frå Afghanistan der norske gutar og jenter driv krig.

Hva må gjøres for å unngå FrP-Høyre-flertall om fire år?
Det Aslak Sira Myre sier om at Rødt må finne en måte å anerkjenne sv og aps rasjonelle valg, uten å kalle alt slikt for svik, er et godt utgangspunkt for framtidig praksis.
I løpet av de siste åra har miljø- og venstre-kritikken mot regjeringa for en stor del hatt SV som adressat. Rett nok bør SV kritiseres for den politikken partiet offisielt står for i en del saker. Men i de fleste tilfellene har AP vært rett adressat for kritikken mot regjeringa. Likevel har de fått mye mindre fokus enn SV. Dermed bidrar kritikerne til at SV får skylda for alt det gale regjeringa gjør, mens Ap får æra for alt det gode den gjør.

SV må finne en mer fruktbar måte å leve med folkelig press på regjeringa. Med avsnittet over i mente, er det lett å forstå den psykologiske effekten ved at regjerings-SV vil oppfatte press utenfra – særlig fra venstre – som utidig. SV er avhengig av press utenfra for å få sine primærstandpunkter vedtatt i regjeringa, mens partiet ved å bære munnkurv i vanskelige saker, bidrar til å demontere de folkelige bevegelsene de er avhengige av!

Dersom Lysbakken skulle komme inn i regjeringa, blir utsiktene for SV mørkere. Han har som utenomparlamentarisk nestleder hatt muligheter for å formulere seg friere enn regjeringsSVere, og også brukt muligheten. SV er avhengig av at sentrale talspersoner – og absolutt helst ansvarlige folk på tinget går offensivt ut og hevder partiets primærstandpunkter. Og stimulerer de folkelige bevegelsene.

Kanskje er det også i Aps interesse å tolerere en slik skisofreni hos SV, for å unngå at alliansepartneren forsvinner under sperregrensa. Men media elsker å lage hakkemat av partier som pines av vanskelige kompromisser, så det er en vanskelig balansekunst. Jeg mener SV må ta sjansen på å være annerledes, og kreve retten til å hevde primærstandpunkter og juble over støttespillerne (pressgruppene), samtidig som partiet aksepterer nederlag i regjeringa som nederlag (men altså ikke alle nederlag!)

Innvandringspolitikken er ikke nevnt her. Den er også en forklaring på sviktende kurve for venstrepartiene. Jeg mener at en ganske stor del av skepsisen i folkedypet mot innvandringspolitikken er legitim. Når 9 av 10 asylsøkere bevisst sletter identiteten sin på vei inn i Norge, ser “folk flest” at det må føre til en uholdbar situasjon. Og de fleste forstår også at det er uholdbart at tusener av mennesker lever på gata som ikke-individer, som må livnære seg av “ikke skattbare inntekter”. SV og Rødt framstår som partier som vegrer seg for å se virkeligheten, når de ikke kommer opp med seriøse forslag til hva en gjør med disse problemene. (med forbehold om at de har forslag jeg ikke har registrert)

Manifest-fokuset på kritikk av FRP som “representant for folk flest”, er ei god linje, som må dyrkes av venstresida. Det vil forhåpentlig også føre til at venstresida ser at den må gjøre endringer i egen politikk for å ta vare på interessene til “folk flest” – i det minste at den begynner å anerkjenne at det finnes klassemotsetninger i Norge.

Sist men ikke minst: kritikken av kapitalismen fra venstresida virker mildt sagt hul, når SV-finansministeren *øker* andelen av oljeformuen som skal satses på børsen! I det hele tatt har ikke venstresida hatt noen grunnleggende kritikk av kapitalismen etter finanskrisa. Kritikk av systemet må bety at en har et noenlunde konkret alternativ å tilby – eller i det minste en god forklaring på hvorfor en ikke setter et alternativ på dagsorden.

Jauda, eg skal vere med på oppsummeringa av valet, og eg skal vere høvelig kritisk til feil som er gjort frå partiet både lokalt og sentralt, og dersom Torstein D oppsummerar feil, så skal det og kritiserast.

Men:

I motsetnad til når de var med, og ikkje minst når de gjekk ut, så tek ikkje eg (og vi) dette offentleg, korkje på sutrebloggen, eller i meida øvrig. Vi oppsummerar internt, og bygger partiet konstruktiv. Jauda, vi har mista mange gode kameratar, og det dårlege resultatet i sist lokalval, som du og dine hadde ansvaret for, dreg vi med oss. For vi harr fått jamt inn nye folk, men det tek litt tid å bygge opp t.d. den krafta som låg i det miljøet de skvisa ut under nominasjonen til komunevalet. Det er den størst gruppa, og krafta, vi har mista sidan samanslåinga. De som gjekk ut etter valet øydela meir med furting og sverting og ryktespreiing enn at vi faktisk tapte konstruktive gode aktivistar. For vi fekk attende ein del aktivistar etter at de gjekk ut. Men de har klart å øydelegge ein del, og held jo fram med det her på denne sutrebloggen, som òg har nokre “stolte sosialdemokrater” på forfattarlista, dei ynskjer nok ikkje noko sterkt Raudt, dei har jo arbeid for å svekke oss.

Nei, vi er ikkje så sterke som vi kunne ynskje oss, og det arbeidar vi med, det er eit tolmodigheitsarbeide. Men det er mange fleire og meir komplekse ting som fører til det resultatet vi fekk i valet enn at Raudt Bergen ikkje er sterke nok enno. For du kjem _ikkje_ unna at det er sentralt som legger liner og program i ein stortingsvalkamp, og du kjem ikkje unna at det er fylkesorganisasjonen som driv denne valkampen kring om i landet. Dette veit du Jan O og det veit andre som har vore pittelitt innom politikken.

Eg er i tillegg ganske viss på at vi dro med oss det dårlege resultatet frå lokalvalet sist, i tillegg til at det er litt vanskelegare med stortingsval, særskilt når det er regjeringsval. Og det resultatet frå sist var det altså andre folk som sto i spissen for, folk som no er ute, og øydela so mykje dei kunne på veg ut, m.a. med skikkelig dryge oppslag i avisene. Folk som i haust har vore valkampgeneral for Lysbakkn, eller fotsoldat for Jens her i byen. Sjølvsagt vil vi bere med oss etterverknadane etter slike slette “kameratar” ei stund. Og igjen, den store (og som hadde vorte større) gruppa de støtte ut i høve nominasjonen til lokalvalet er vanskeleg å erstatte.

Og når eg seier vi har jamt sig med medlemer så er det rett, men då er det eit jamt sig. Dei kjem ikkje i ein klump, i høveleg til før eit val så dei er skolerte og klare til valkamp med ein gong, men vi er fleire (få ymse kantar av partiet lokalt) som ser lyst på stoda for Raudt Bergen og ser at vi har noko å bygge på, og at vi no kan vere konstruktive og at det går an å diskutere ting på ein skikkelig måte.

I _sterk_ kontrast til når du og “dine” var med, då det var prega av bakvasking og hemmleghald og vond vilje. Og de tok jo usemja ut i avisene, som også øydelegg biletet.

Nei du gamle bitre Jan O, det er fint at du ynskjer Raudt det beste, men det du var med påm dei du var med då og er med no på sutrebloggen, har gjort det tvert motsette.

Men vi skal nok oppsummere, og vi skal løfte fram usemje og vi skal ta dei viktige ordskfita, internt i partiet. Ikkje her, ikkje i BA og ikkje i KK. Dette er ting som kjenneteiknar eit partidemokrati og ein organisasjon på rett veg, når det ikkje var slik når du var med, vel… Det var jo av di de sto for ein annan praksis, men eg ser det som ein av dei beste tinga som har hendt Raudt Bergen at den praksisen no er ute, de som sto for den kan ikkje lenger øydelegge frå innsida. Men de kan jo for all del halde fram med å øydelegge utanfrå. Kanskje er ikkje du den verste, men så er du heller ikkje einsam på sutrebloggen. Og kanskje er eg unødig streng med deg, men det var no her høvet kom for dette ordskiftet. Nei, du var og er gjerne ikkje av dei verste, men sjå på venene dine, sjå på kva dei gjorde når de gjekk ut, og før det. Det var alt anna enn konstruktivt. Dette bar vi med oss litt, og måtte nok slite med det dårlege valresultatet sit lokalval, men organisasjonen er på rette vegen. Og vi kan diskutere ting internt, sjølv om vi er usamde. For no seiast ting høgt, og skikkeleg og ikkje berre i krokane. Nei du, de tok me dykk den tradisjonen når de gjekk ut.

Men igjen (og rett denne gongen:) det er ingen skam og snu! ;)

De som har påpekt at dette ikke er en ny trende har rett. Rødt har vært i jevn tilbakegang over lenger tid, selv om utslaget nok var større denne gangen. Rødt mistet nesten 30% av stemmene sine siden forrige valg. I sosialpsykologien har de et begrep som heter den fundamentale attribusjonfeil. Vi mennesker danner alltid inngrupper og utgrupper – grupper vi føler fellesskap med og grupper vi føler avstand til. og vi betrakter de to med svært ulike øyne. Når vi (inngruppen) lykkes, så skyldes det oss selv, når vi mislykkes skyldes det uheldige omstendigheter. Hvis utgruppen lykkes skyldes det heldige omstendigheter, hvis det mislykkes skyldes det dem selv.

Vi er alle underlagt den fundamentale attribusjonsfeil – men jeg har sjelden opplevd bedre eksempler på det når forklaringen på Rødts tilbakegang skal forklares. Det er alltid noen andres skyld (Media, SV, Regjeringsspørsmålet). Aldri noe feil som RV hadde gjort. Tvert imot – vi hadde gjort en strålende innsats. Desverre virker som om “udugeleg styrmann” er i samme modus ennå. Hvis “udugeleg styrmann” på noen måte har ansvar for oppsummering av valget peker det ikke bra for partiet.

Ellers er jeg veldig enig i sosialisten sin oppsummering om at det gjelder å gjenreise venstrepartiene som arbeiderpartier, og i den forbindelse er det jo spesielt interessant å se på partier som har lyktes bedre enn de norske, f.eks. franske NPA og særlig tyske Die Linke i det kommende valget.

Til Martin Mørch: Du finner mer informasjon om Arbeidermakt.no her http://arbeidermakt.no/om-bloggen/

Noen, men ikke alle var med i det gamle AMG, men som skrivekollektiv har vi ingen spesiell tilknytning til den gruppen.