Boka er vel bevis nok på at du forstår bevegelsen. Det trodde jeg keg skrev i anmeldelsen. Påstanden var at tidlligere ting jeg har lest ikke har båret preg av det, men mer av harselas – som vel betyr noe som sånn som “gjøre seg morsom på bekostning av” (håne på en morsom måte). Jeg kan desverre ikke peke på hvordan det inntrykket har dannet seg, men i boka viser du stor forståelse for fenomenet. Jeg gleder meg til å lese fortsettelsen.

Til Anje

Du reiser det store sprørsmålet – hvordan en antiautoritær bevegelse (ungdomsopprøret) i Norge kunne bli fanget av en av de mest autoritære teorier som finnes (marxismen-leninismen). Jeg vet ikke svaret – men jeg tror at det tiltrekkende med maoismen netopp var det antiautoritære – bomb hovedkvarteret, det er rett å gjøre opprør, kritiser lederne etc. Så mange ble trukket til maoismen nettopp av det antiautoritære. m-l-bevegelsens praksis i tidlige år var jo også kraftig mot autoritetene (rektorene, lærerne, professorene, fagforeningspampene etc). Men samtidig lå jo maos doble kommunikasjon nettopp her: Du kan gjøre opprør mot alle unnattt meg – hvis du dyrker meg er du fri til å gjøre opprør mot alle andre. Den antiautoritære pakken inneholdt altså sin motsetning – underleggelsen av selvet under en absolutt autoritet. Og når man oppdaget det var det for seint – man var sugd inn i bevegelsen. Men dette kan sikkert Jon (og informantene hans) beskrive langt bedre enn jeg.