“Ryback” henspeiler selvsagt på kokken Casey Ryback, fortreffelig portrettert av Steven Seagal i den kjente 90-tallsklassikeren “Kapring på åpen hav” hvor han egenhendig stopper en gjeng høyreekstreme amerikanske militære/terrorister som forsøker å kapre skipet for å bruke atomvåpnene til sin egen agenda.

Dette er åpenbart et frampeik på Bush-administrasjonens kapring av hele det amerikanske samfunnet bare noen få år senere, og det triste er at det ikke var noen Ryback der for å stoppe dem. Derav koblingen til Fairytale – det var bare et eventyr, en drøm.

Hele artikkelen er altså en skrikende lengsel etter Steven Seagal – en virkelig marxistisk analyse av den ville avslørt det, men dette ble altså for overflatisk.

Det ville ikke vært første gang Valens noe underfundige humor går de ivrigste kritikerne hans hus forbi.

Om jeg avslører at Terje i et innlegg i Rødts landsstyre argumenterte for at den siste tidas bølge av vampyrfilmer er et bilde på utsugerøkonomien – og at det altså er Terje som er opphavsmannen til denne teorien som framstilt av Arnljot Ask i et innlegg i KK for ei uke eller to sida – blir da Arnljots innlegg utsatt for samme kritiske analyse?

Denne bloggposten – og sikkert også min kommentar – kan vel også oppleves som fleip – og også det kan avvises med samme kriterie (sjøl om jeg er litt usikker på om det kriteriet egentlig er holisme eller reduksjonisme?).

Lattermild hilsen Ole M.

“På 1970-tallet var det en tanke at marxismen var enn all-vitenskap. Det vil si at det var mulig å analysere alt i verden ved hjelp av marxismen. Det fantes en marxistisk historieteori, en marxistisk litteraturteori, en marxistisk kjønnsteori, en marxistisk filosofi, en marxistisk sosiologi, en marxistisk statsvitenskap, en marxistisk naturforståelse etc.”

Alt dette finnes jo den dag i dag også. Heldigvis, vil jeg si. Problemet med Valens analyse her er ikke at han bruker marxismen, men at analysen ikke er helt topp.