“Verden brenner – de sier det selv. De er fornøyde likevel”

(The Aller Værste)

 Krigen i Afghanistan trappes opp. Amerikanske styrker sikter mot Kandahar – løftene om nulltoleranse for drap på sivile fra general McChrystal synes ikke å gjelde lenger.

Israel fortsetter sin brutale undertrykking og blokade av Gaza, og fortsetter å være verdens fremste snikmorderstat, som sender sine agenter rundt i verden for å snikmyrde sine motstandere. Agentene bruker falske europeiske pass – og får kjeft for det. Drep gjerne, men ikke med våre pass!

Droner smeller inn i fjellområdene mellom Pakistan og Afghanistan og dreper, sendt av de som hevder at veibomber er lagt ut av feige kryp.

Den amerikanske bilindustrien har startet krigen for å beholde sin ledende stilling – foreløpig er det Toyota som er under angrep  – flere vil følge.

Vanlige arbeidsfolk på Island og i Hellas og etter hvert i store deler av Sør-Europa skal betale for spekulantenes griskhet og eurofantastenes overmot. Klassekampen skjerper seg i store deler av Europa.

En kald vinter i Nordeuropa (men alle som har sett OL fra Vancouver må ha fått med seg at vinteren langt fra er kald over alt) har sammen med noen skrivefeil i de omfattende rapportene fra FNs klimapanel, fått ”klimarealister” og ”klimaskeptikere” på offensiven – godt støttet av allverdens utslippsindustri.

I Norge er sosialdemokratiet klar til angrep på budsjetter og sykelønn. Det skal kuttes, og finansministeren som under Gro sørget for rekordprofitter til de rike, under navnet solidaritetsalternativet , er satt på jobben.

Men SV – hva diskuterer de? Hva har SV å melde til folket?  At de vil reise kampen for at kuttene skal ramme de rike? At de vil sette hardt mot hardt i regjeringen og organisere kamp mot krig og imperialisme utenfor Stortinget. At de vil slåss for sykelønnsordningen og mot de hykleriske angrepene på den? Neida, de har viktigere saker, må vite.

Små jenter må ikke bruke hijab. Enten skal det forbys (skal SVerne stå i skoleporten og rive den av?) eller så skal det bare på det sterkeste oppfordres til at jenter ikke må bruke den. Vi snakker vel da om en oppfordring til en real mobbekampanje i skolegården. Og her går visst uenigheten – forbud eller mobbing.

Jeg innrømmer gjerne at jeg ser med ubehag på religiøse krav om både det ene og det andre. Men jeg har selv (i min ungdom) gått med langt hår og hullete klær som en politisk markering. Og i avisene på midten av 60-tallet diskuterterte de om gutter med langt hår skulle tvangsklippes eller utvises fra skolen. Det gjorde ikke motviljen mot å klippe seg mindre!

Hijab er et symbol. Et symbol på ærbarhet eller et symbol på religiøsitet eller et symbol på motstand mot vestens framferd i den muslimske verden eller et symbol på tilhørighet til en etnisk og kulturell arv. Men den er uansett et symbol. Å gå til krig mot symboler kan være veldig dumt, for du vet aldri om symbolene kommer styrket eller svekket ut av det. Tyskernes kamp mot norske nisseluer under krigen gjorde nisseluen til langt viktigere enn om de ikke hadde brydd seg. Den norske motstanden mot nazismen og okkupasjon ble uansett ikke svekket, heller styrket, av kampen mot nisseluen.

Hvis hijab var et viktig symbol, et symbol på makt og undertrykking i samfunnet, så kunne kampen mot symbolet være verd å ta. Men hijaben er ikke viktig, har ikke makt. Om de unge jentene som bærer den tar mer skade av det enn de unge jentene som går med naken mage og tynne klær, er i det minste usikkert. Og skulle hijaben være påtvunget av foreldre og slekt, så er det bare de unge jentene som kan slåss mot den, slåss for sin egen frigjøring. Staten kan ikke gjøre det for dem, den vil trolig bare gjøre det vanskeligere.

Jeg har for så vidt ikke noen problemer med å se argumenter for å bekjempe hijab, men jeg har store problemer med å se at dette er statens oppgave, og jeg har store problemer med å se at det er viktig.

Så hva skjer i SV? Jeg ser Bergen SV er sterkt uenig med Oslo SV. Om hijab-forbud. Men jeg ville heller sett et opprør i SV mot å bruke tid og oppmerksomhet på tull!