Eias påstand (litt forenkla): “At menn vil vere ingenørar og kvinner sjukepleiarar kjem av genetiske skilnader mellom kjønna”.

Camilla Schreiner med sin undersøkelse (i påstands form): “Kvinner i andre land ynskjer å utdanne seg til mannsyrker i større grad enn kvinner i Noreg”.

Spørsmålet er då: Er Eias påstand falsifisert, fordi den ikkje finn støtte hjå vala til kvinner i andre land? Med andre ord, er det sosiale og historiske årsaker som gjer Noreg særmerkt med den sterke kjønnsdelinga av arbeidsmarknaden og ikkje kvinnenes biologi?

Men nei, her kjem den fiffige immuniseringa: “I eit samfunn med høg likestilling, så vil nettopp genene få lov til å kome til sin rett”.

I andre land kan det vere andre forhold som virkar inn. Det er kanskje mors og fars ambisjonar på vegne av barna som avgjer kva dei skal studere og kvinner vil gjerne kunne studerer ‘mot’ sin biologi.

Det er likevel ein stor fare for at arv mot miljø kan gjenta seg og det gjeld ikkje minst Evolusjonspsykologien som er blotta for historisk innsikt, meiner kulturskilnader er overdrivne og ser på miljøet som utløysarar av allereie genetiske disponeringar. Kvinner har for eksempel ein eigen modul i hjernen for å vere utru. Denne modulen slår inn under eggløysinga og er motivert av at ho (undermedvite) vil ha betre gener til barnet ho kanskje kan kome til å få. Ein mann med gode gener vil gje henne betre barn (og kanskje avkom med høgare fitness), men samtidig har ho alt ein mann til å dele den kjedelege delen av barneoppdraging som å skaffe pengar, mat, hus, køyre ungane på trening, osb. Tilsvarande er det hjå mannen ein konstant (undermedviten) mistanke om at barna kanskje eigentleg ikkje er hans eigne. Sjalusidrama følgjer..

Denne analysen meiner dei å kunne knyte til vår fjerne fortid på savannane i Afrika. Problemet er at ein del anna forsking som evolusjonspsykologane ikkje gidd å forholde seg til, viser at kvinner er utru når dei kjenner seg kjenslemessig lite nøgde i det forholdet dei alt har. At dette samanfell med eggløysinga kan skuldast at kvinnelege fantasiar og seksualdrift aukar i den perioden. Menns sjalusi har også neppe mykje med ‘usikkert farskap’ å gjere for menn kan bli sjalu lenge før eit forhold i det heile er etablert.