Etter det første programmet i serien Hjernevask krevde både Asle Toje og Jon Hustad (to av Eias kumpaner fra «kulturkampen» i sommer) at mannsforsker Jørgen Lorentsen måtte sparkes fra sin stilling ved Universitetet i Oslo. Nå har kanskje turen kommet til sosiologene, som var Eias ofre denne gangen. Selv om alle kunne se at Eia behandlet professorene Hernes og Pedersen på en langt mer respektfull måte enn kjønnsforskerne i del 1. Derfor vil nok også Toje og Hustad holde seg i skinnet denne gang. (Det saklige grunnlaget for hekseprosessen mot Lorentzen manglet naturligvis, som alle forstår når de leser hva han sier, og ikke er kryssklippet av Eia) Er det saklige grunnlaget for (det langt høfligere) angrepet  på sosiologene like tynt?

Eias utgangspunkt denne gangen var skolens reproduksjon av ulikhet. Skyldes det arv eller skyldes det miljø? Eia intervjuet noen forskere som var helt sikre på at det var arv – at foreldre ikke betyr noen ting for barns utvikling utover å overlevere gener. Det kom desverre ikke fram hvordan de hadde kommet fram til dette. En forsker hadde funnet at adoptivbarn fikk sine biologiske foreldres IQ og ikke sine adoptivforeldres. Men hvor sterk var tendensen? Det spurte ikke Eia om.  Derfra  å slutte til at foreldre ikke betyr noe er jo ganske drøyt. Andre empiriske funn ble ikke presentert. Synd at ikke Eia opptrådde som en kritisk journalist her.

At gener kan forklare disposisjoner hos enkeltindivider ikke kontroversiellt. Jeg tok i del 1 opp forskningen om røyking som Eia refererete her. Men forklarer det nesten 100% som Eia påstår? Eller 50-70% som en av hans intervjuobjekter sa?

La meg diskutere dette med basis i Eias eget eksempel. Den moderne skole, etter at de sosiale skiller (at talentfulle barn ikke hadde råd til utdanning)  forsvant med lånekassen. (Jeg tror dette er overdrevet – lånekassen og store lån kan framstå som skremmende nok), fortsetter å produsere ulikhet i resultater, som reproduserer foreldregenerasjonen.  Men hva mer vet vi om skolen idag?

Norske barn lærer stadig mindre på skolen. Ihvertfall hvis vi skal stole på undersøkelser som PISA og TIMMSS. Særlig dårlig går det med barna våre i matte og naturfag, men det står ikke bra til med lesing heller. Kort fortalt er gutter mye dårligere enn jenter, og antall pedagogiske hjelpemidler i hjemmet har økende betydning for barns skoleresultater.

Hvorfor det er slik er et stort og viktig spørsmål. Er det feminiseringen av oppveksten, der barna møter kvinner som førskolelærere og lærere gjennom hele oppveksten, som gjør at gutter gjør det stadig dårligere enn jenter? Er det omleggingen til mer gruppearbeid og prosjektarbeid som gjør at noen klarer å sluntre unna, mens de pliktoppfylende mellomlagsbarna (særlig jentene) drar lasset? Eller er det overgang til den radikale pedagogikken som har liten tro på plikt og tvang og stor tro på elevenes egen lærelyst som drivkraften i undervisningen – som passer de pliktoppfyllende jentene og guttene fra akademikerhjem, men er lite tilpasset de som ser på skolen som et ork, og gjerne gjør så lite de kan.

Eller skyldes det seinkapitalismen? At vi ikke har noe framtidsprosjekt, ingen ting vi som samfunn strever mot som krever kunnskap. Mens opptil 85% av elevene mener det er viktig for dem å kunne matematikk i de fattigste land i verden, er det under 10% som er av den oppfatning blant norske elever. Hvorfor skal de gidde å anstrenge seg (og kunnskapstilegning krever anstrengelse) hvis det ikke oppleves som viktig? I land der egen framtid og landets framtid er avhengig av kunnskap og kompetanse blir kunnskap viktig. I et land som skal leve av avkastningen av oljefondet, og der veien til lykke går gjennom finansnæringens spekkhoggervirksomhet, hvorfor i all verden gidde å anstrenge seg for annet enn å tjene penger.

Men Harald Eia har en annen forklaring: Gener som går i arv. Gløgge foreldre får gløgge barn og derfor gjør de det bedre på skolen. Vi gifter oss med folk på omtrent samme utdanningsnivå som oss selv – og får derfor barn som er omtrent like skoleflinke som oss selv. Å arbeide for at skolen skal gi kunnskaper til alle er derfor fåfengt – rett og slett mot naturen!

Så alle de mulige forklaringene jeg listet opp over kan legges vekk. (Hvorfor det bare er døtrene som arver IQ og dessuten gjør det stadig bedre må skyldes de samme genetiske endringene som gjør at de nå overtar flere tidligere mannsbastioner som legeyrket, juristyrket, siviløkonomstudiet etc.).

Det finnes ulike typer av intelligens. Noen ser praktiske løsninger som er blinde for andre, som til gjengjeld kan forstå teorier som er som gresk for den praktiske. Noen er flinke til å forstå teorier, men opptrer som rene idioter i sosiale samvær. Det finnes ulike begreper for disse ulike intellegenstypene. Noen er selvfølgelig gløgge på alle områder, andre har sine arenaer der de glitrer – og andre hvor de glitrer mindre.

Kanskje går disse egenskapene i arv, kanskje gjør de det i noen grad, kanskje i relativt liten grad. IQ (den teoretiske intellegens som er nyttig for å bli skoleflink) er nemlig ikke et gen. Sosiologen Jon Ivar Elstad viste i en artikkel i Klassekampen 8. august 2009 at teorien om en fremavlet intellegent klasse henter liten støtte i biologisk teori. IQ er ikke et gen, men en kombinasjon av et større antall genestiske varianter – og ingen vet hvor mange gener og genetiske varianter som er innblandet – og noen av de genetiske variantene som inngår i kombinasjonen er svært utbredt. Tidvis kan kombinasjonen videreføres til barn, andre ganger ikke. Av og til vil den oppstå tilfeldig. Foreldre med høy IQ kan derfor få barn som har lavere IQ og foreldre med lav IQ kan få barn med høyere. Det er mer sannsynlig at foreldre med høy IQ får barn med høy IQ, men det er ikke en lovmessighet, dvs. at det er variasjon. Synd engelskmannen med adoptivbarnstudien ikke ble spurt om det var en statistisk korrelasjon han observerte eller en 1-1 sammenheng. Jeg antar det var en statistisk korrelasjon – å i så tilfelle har vi å gjøre med en hypotese og ikke et bevis. En sosiolog som Eia vet forskjellen – han hadde vel sine grunner til å ikke spørre.

Hvis Eia har rett – så kan variasjon i genmateriale, hvis vi antar at skoleflinkhet (IQ) er arvelig  forklare at skolen reproduserer sosiale mønstre der barn av skoleflinke gjør det i snitt bedre enn andre.  Det vil være snodig om de timene skoleflinke foreldre sitter sammen med sine håpefulle og jobber med lekser, ikke kunne har noen effekt. Men jeg kan være åpne for det.

Men da åpnes et annet mysterium: At skoleresultatene blir dårligere når antallet barn født av høyt utdannede foreldre øker (med det økende utdanningsnivået i samfunnet) taler mot hypotesen.  At jenter i økende grad gjør det langt bedre enn gutter taler vel også mot hypotesen – hvis det ikke kan dokumenteres at de skoleflinke i større grad enn andre får jenter).

Det er derfor lite sannsynlig genetikk kan forklare de omfattende og relativt nye mønstrene som vi finner i skolen, selv om biologi kan være med på å forklare reproduksjon av skoleflinkhet (det er det vel heller ingen som har benektet). Eia burde nok satt seg bedre inn i problemet og konfrontert genfundamentalistene hardere. Men det hadde selvfølgelig ikke passet prosjektet hans!