Hjernevask sin femte del handlet om sex. Menn vil ligge med flere enn kvnner vil. Er det et resultat av kulturen eller av trekk ved kvinner og menns ulike roller i reproduksjon gjennom menneskehetens lange historie. Evolusjonspsykologer mot samfunnsforskere. Det var ingen uenighet om de empiriske observasjoner, men om forklaringen på dem. Ingen vil benekte at vi har en kultur som har langt mindre problemer med menns promiskuøsitet enn med kvinners, og der de gir ulik statusforskjell blant gutter og jenter å ha hatt mange seksulapartnere. Men skyldes denne kulturen en arv fra patriarkalske samfunnsformer som var desperat opptatt av å kontrollere kvinners seksualitet, eller er det rekk ved mennskets natur, vår bilologi?

I en undesøkelse blant tyske kvinner fra midten av 1970-tallet om hvilken enkeltfaktor som hadde bidratt mest til kvinnefrigjøring, fant forskerne store forskjeller mellom generasjonene. Blant bestemødrene var elektrisitet og særlig elektrisk komfyr det vanligste svaret. Blant mødrene var det det vaskemaskinen som var det vanligste svar. Blant de unge jentene var det p-pillen.

Fram til pillen var seksualitet og forplantning nær koblet sammen, ihvertfall som potensiale. Å ha sex innebar for kvinner muligheten til å bli gravid. Å bli gravid innebar en endring av livet, for resten av livet.

Hvor dypt sitter denne erfaringen i kvinners tanker? Hvor dypt sitter den i menns tanker? Evolujonspsykologiens modus operandi er følgende:  Finn et trekk ved mennesker idag. Før det tilbake til en funksjon i steinalderen. Og vips (som pulverheksa sier) så har du en evolusjonær forklaring. I sin logikk er det snublende nær strukturfunksjonalismen som kunne forklare enhver struktur med en funksjon (hvorfor har vi banker? Fordi de har en funksjon i samfunnet). Hvordan kunne de vite at en struktur hadde en funksjon? Jo ellers ville den ikke eksistere – strukturer uten funksjon dør. Vi er her naturligvis inne i en sirkelslutning – det handler bare om å finne funksjonen, så er strukturen forklart. Som alle store sirkelslutninger høres det tilforlatelig ut (regnestykket går alltid opp) – og som alle store sirkelslutninger har den svært vanskelig å redegjøre for hvilke funn som vil falsifisere teorien. (Astrid Meland har skrevet svært interessante artikler om dette på Dagbladets nettside, f.eks. http://www.dagbladet.no/2010/03/25/magasinet/biologi/forskning/evolusjonspsykologi/10891971/

Seksualitetens funksjon i naturen er forplantning. Uten forplantning dør alt. Men er det hele historien? Hvis forplantning er seksualitetens mål, hvorfor er sterile seksuelt aktive? Hvorfor er homofile seksuelt aktive? Hvorfor mister vi ikke lysten når prevensjon innføres? Det er altså mer enn forplantning knyttet til seksualitet. Men la oss likevel ta utgangspunkt i evolusjonspsykologiens teori: Menn ønsker å spre sine gener til flest mulig og ser for seg mange seksuelle partnere, kvinner vet at de bare kan bære fram relativt få barn, og ser derfor for seg færre seksuelle partnere. Selv om vi ikke tenker forplantning når vi er på byen for å sjekke, så ligger dette mønsteret så sterkt i oss at vi følger det biologiske skjema uten selv å vite det, altså uten å være det bevisst.

Da får vi et problem. For hvis dette skjemaet virker bak vår bevissthet, hvorfor kommer det da til uttrykk på et spørreskjema (som vi antar fylles ut når vi er ved bevissthet). og ikke i atferd? For uansett hvordan vi regner, så må kvinner og menn i gjennomsnitt være like seksuelt aktive – hvis vi antar at de er det med hverandre. At altså guttene er mindre promiskuøse enn de selv ønsker. eller at kvinner er mer promiskuøse enn de selv ønsker – eller at de møtes på midten. Så spørsmålet er altså: Hva kommer det av at programmer som virker bak vår bevissthet og styrer våre handlinger uten at vi tenker over det, dukker opp nettopp i vår bevissthet, men ikke i vår handling? Her må det være noe som ikke går opp. Men det er fullt mulig at det som ikke går opp er menns ambisjoner.

Jeg lar meg i denne sammenheng overbevise av empiri: Når menn ønsker flere seksuelle partnere i alle land enn kvinner, og homofile menn har dramatisk flere seksuelle partnere enn hetrofile menn (dvs. der menns seksualitet ikke er avhengig av ev villig kvinne), så er det vanskelig å si at det er kultur alene. Det er noen forskjeller som har en statistisk signifikans som er hinsides det vi ellers vil kalle for sikre funn.

Samtidig er det variasjon. Mens kvinner og menn for 100 år siden så for seg en seksuell partner i løpet av et liv, og idag ser for seg langt flere, og kvinner i sterkt kvinneundertrykkende safunn ser for seg langt færre seksuelle partnere enn i land med støøre grad av kvinnefrigjøring så er begge deler et resultat av kultur og samfunn, og avspeiler det .

Begge parter i diskusjonen Eia konstruerte har derfor gode data på hånden som støtter deres hypotese. Evolusjonspsykologene kan forklare noen grunnleggene trekk ved mennesket som art, samfunnsforskerne kan forklare variasjoner innen for denne arten, med kortere tidshorisont. (Variasjoner som evolusjonspsykologene naturligvis ikke kan forklare). Vitenskaper har med andre ord ulike oppgaver, skal forklare ulike fenomener. Drømmen om en enhetsvitenskap som kunne forklare alt, er en vakker drøm (og ligger vel til grunn for mye religion, som hadde samme ambisjon). Men det vil nok alltid bare forbli en drøm. Slik sett er Harald Eia en drømmer.

Om noen av kjønnsforskerne er like store drømmere, men mener det er de som er enhetsvitenskapen om kjønn, skal være usagt, fordi vi ikke vet hvordan de er klippet. Men tidvis virker de frenetisk opptatt av ikke å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det er aldri vakkert hos forskere.