I Venstre om – SVs medlemsavis – snakker Bård Vegar Solhjell (leder av SVs prinsipprogramkomite), om de politiske hovedutfordringene framover. Han vil ha et program gjennomsyret av grønn politikk mot klimakrisen, han vil ha omfordeling, han vil ha tiltak for dem som faller utenom, han vil ha en velferdsstat , han vil ha en liberal sosialisme der private ideelle aktører spiller en viktig rolle i velferdsproduksjonen. Solhjell nevner så vidt at det er et nytt klassesamfunn i framvekst og er bekymret for markedstenkingens framvekst.
Da syns jeg som SV medlem det er grunn til å stille Bård Vegar Solhjell spørsmålet Olof Palme stilte til Berge Furre i en debatt om sosialisme på norsk tidlig på 80 – tallet: Det er vel og bra det du sier , men hvorfor har du åpnet egen butikk? Palme forsto Berge Furres synspunkter som så tett på Arbeiderpartiet at han ikke skjønte at det kunne være grunnlag for et sosialdemokratisk SV i tillegg.
Dersom hovedlinjene i Bård Vegar Solhjells innretting kommer til å prege SVs prinsipprogram, er grunnlaget for SV som parti borte. Ikke på et eneste punkt antyder Solhjell at kapitalkreftenes makt må utfordres i samfunns- og arbeidslivet, at virkelig demokrati aldri kan oppnås uten å demokratisere økonomien, at markedsliberalismens frammarsj må stoppes nasjonalt og internasjonalt for både å få en mer bærekraftig og mer rettferdig utvikling. De ”nye” ideene hans er flere private aktører i skole og omsorg.
Det er riktig og nødvendig at SV deltar i den rødgrønne regjeringen dersom det daglige reformarbeidet – nå på grunnlag av Soria Moria 2 – er koblet sammen med konkrete SV forslag for å begrense og presse tilbake kapitalkreftenes makt over politikk og økonomi i samfunnet, og en visjon der kapitalismen er erstattet av en demokratisk styrt politikk og økonomi. SV s analyse må bygge på at fag- og miljøbevegelsen nasjonalt og globalt er avgjørende drivkrefter for en slik utvikling.
SV trenger et program gjennomsyret av grønn tenking, men uten at partiet også har en politikk gjennomsyret av rød tenking og strategi har partiet ingen eksistensberettigelse.
En sideeffekt dersom Solhjells tenking får gjennomslag vil jo også være at færre og færre vil stemme på partiet hvis det bare blir en sosialdemokratisk variant spesialtilpasset en miljøbevisst og vellykket middelklasse.
4 Comments
Jeg leser ikke dette som et SV-kritisk innlegg (som annonsert i din facbook-profil, men heller som et innlegg full av omsorg for SV. Det foregår dessverre alt for lite debatt av denne typen både i og utenfor partiene på venstresiden. Om jeg tror mangelen på innlegg av denne typen er en av flere årsaker til den politiske krisen som SV åpenbart er inne i (men som ikke så mange snakker om).
Dessverre baserer innlegget til Steinar seg på en antakelse, som jeg mener mye tyder på er feil. Nemlig at SV IKKE vil få bra velegoppslutning ved å være et miljøparti for middelklassen. I Sverige bakser Vänsterpartiet samtidig som De grønne går fram. I Frankrike har de grønne gått mye mer fram enn den tradisjonelt radikale venstresiden.
Jeg mener SV ikke BARE skal være et miljøparti, men argumentene for dette må være noe annet enn butikkens (for det er altså trolig mulig å drive en egen grønn butikk av brukbar størrelse).
Argumentene for at SV også skal ha et tydelig antikapitalistisk fundament, må være en overbevisning om at det er nødvendig å bryte logikken i den kapitalistiske vekstøkonomien, både for å utjevne og fjerne urettferdighet og for å stoppe overforbruket av naturressurser. Det store problemet er hvordan en slik genrell analyse skal oversettes til praktisk politikk og vinne tilslutning fra en sterk nok folkelig mobilisering. Men at et slikt prosjekt både kan være abstrakt og innebære mange omveier, kan ikke alene være nok til å gi opp. Jeg vil også påstå at SVs framgang tidlig på 2000-tallet blant annet handlet om at man var et alternativ – som vågde å tro på noe så stort og naivt(?) som “en annen verden”. I denne perioden hadde Arbeiderpartiet knapt noe annet politisk prosjekt enn Høyre.
Men hele dagens SV-ledelse ber, stadig oftere, om applaus og lovsang for politiske gjennomslag som på sikt kan være viktige, men som strengt tatt er små (og noe ganger er vi blitt bedt om å klappe for er rene nederlag (Mongstad 2006). Et lite eksempel på denne hurra-kulturen kanvære Heikki Holmås sin uttalelse om at et boligpolitisk utvalg markerte “en god dag for sosialismen”. Det er mitt inntrykk at det gjennom de siste årene har vokst fram en stadig sterkere applauskultur i SV, som både sperrer for nøktern debatt og forhinder at de utvikler seg en politisk fantasi hinsides den globale kapitalismen.
SV bør nå tørre å ta noen pauser fra alle pressetelefonen og håndteringen av vanskelige regjeringssaker, og diskutere hvilke krefter det er som former vår tid. Og hvordan vi kan og bør forholde oss til dem. Det handler rett og slett om meningen med livet, både for oss partimedlemmer personlig og for partiet.
Om det kommer noen slike debatter vil ikke avhenge av enkeltpersoner alene (Bård Vegar Solhjell f.eks.), men om flere i partiet tar initiativ til debatter som handler om noe mer enn å overleve neste presseutspill.
Jeg både håper og tror at vi nå kan få flere innlegg og debatt som kan bidra til å få SV ut av krisen, og at vi igjen kan få se en venstreside med selvtillit. Det er slett ikke umulig.
Med andre ord: Takk for en bra post, Steinar.
Jeg tror et miljøparti à la De grønne eller Europe Écologie i og for seg hadde vært en bra ting, og (kanskje desverre) mer realistisk enn å få et sosialistisk, ikke-reformistisk parti med en viss oppslutning.
Ut fra en markedsmessig vurdering har du nok rett Anje. Men spørsmålet er hva som må til for å endre samfunnsutviklingen. Der mener jeg at rent grønt parti ikke er tilstrekkelig.
For øvrig er jeg er nå for både reformer og revolusjoner. Bare det er de rette:)
Skal SV atter bli eit parti som appellerer til folk flest, må dei ikkje bli eit grønt mellomlagsparti, snarare tvert imot. Den industrifiendtlege haldninga som pregar partiet er heller ei av grunnane til at SV ikkje er eit reelt alternativ for det meste av arbeidarklassa.