Så har dommen fra psykiaterne kommet. Monsteret fra Frogner er gal. Han lever i en annen virkelighet enn den vi andre gjør (Schizofreni) og han lider av forfølgelsesvanvidd (psykose som bidrar til at vedkommende tror at det finnes en ytre konspirasjon, og at det dermed foreligger en åpenbar trussel, og vedkommende forsøker å håndtere situasjonen utfra denne virkelighetsoppfatningen). Vi kan derfor puste lettet ut. Samfunnet har ikke ansvaret, den politiske høyresidens lefling med et forskrudd verdensbilde (at islamister er i ferd med å overta Europa) har ikke noe ansvar. Monsteret ble monster fordi han ble sprø.

Så behaglig for oss alle.

Psykiatri er imidlertid av og til politikk. Flere opposisjonelle i Sovjetunionen ble sperret inne på galehus. De levde trolig også i en annen virkelighet enn makthaverne. Arnold Juklerød fikk samme diagnose som monsteret, fordi han kjempet mot en skolenedleggelse i Kragerø kommune i mye lenger tid enn det som ble ansett som rasjonelt. Juklerøds lange kamp mot denne diagnosen ble oppfattet som en bekreftelse av den. Han var visstnok symptomfri sinnsyk før hans lange kamp mot psykiatrien begynte.

Psykiatri er ingen eksakt vitenskap, som naturvitenskapene i det newtonske paradigme er. Diagnosene er derfor ikke sikre på samme måte som fysiske sykdommer. Et hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt, kreft er kreft, influensa er influensa. Men i psykiatrien er det tankefeil. De som ikke tenker riktig må være syke i hodet sitt. Og da er spørsmålet: Hvem er dommerne over våre tanker? Gir medisinstudiet noen grunnleggende innsikter i det menneskelige tankesystem, på samme måte som kroppens anatomi? Er psykiaterne eksperter på politiske tankefeil – hva som er de friske politiske tanker, og hva som er syke tanker?

I monsteret fra Frogner sin verden har kulturmarxister overtatt makten. De har innført et politisk korrekt språk som gjør at ting ikke kan kalles ved sine sanne navn. Når islam forsøker å erobre Europa, kalles dette for multikuluralisme heller enn ved sitt rette navn – islamisering. Når folk oppdager hva som skjer og vil slåss i mot kalles det rasisme og islamofobi heller enn ved sitt rette navn – forsvar av vestlig kultur. Monsterets tanke var at ved å rette et dødelig slag mot den kulturmarxistiske elite, ville rommet for en vestlig forsvarskamp bli bedre. Siden han gikk først og påtok seg byrden ved å starte, ville han ble en viktig figur når alle innser at vestlig motstandskamp er nødvendig.

Det er for meg ikke vanskelig å se tankefeil i dette resonnementet. De florerer. Kulturmarxisme er en fiksjon, islam blir ingen flertallsreligion uten massiv omvendelse i den europeiske befolkning (det kan selvfølgelig skje på samme måte som vi i sin tid ble kristnet). Politisk korrekthet er delvis et ord for anstendighet, men ingen sentralstyrt indoktrinering. Og massemordere blir sjelden store ledere – i Norge er det rimelig utenkelig.

Nå vet jeg ikke om psykiaterne har lest høyreradikale blogger. Om de har gjort seg kjent med den tankeverden monsteret fra Frogner levde i. Hatet mot Arbeiderpartiet er vel utbredt der i Oslo vest. Kulturmarxisme er et begrep som brukes hyppig i den høyreradikale verden. Politisk korrekt språk er påklaget av en langt bredere høyreside, og den paranoide frykten for islamisering er en ganske utbredt forestilling ikke alt for langt ut på høyre. Der monsteret fra Frogner skiller seg ut er troen på massemord som en heltegjerning.

Virkelighetsoppfatningen til monsteret fra Frogner er han ikke alene om. Hvis det er den som gjør han schizofren paranoid vil psykiatrien få det enda mer hektisk (den er allerede hardt presset). Hvis det derimot er handlingen er han ganske alene om den. Men slik jeg forsto psykiaternes utlegning var det at det var den forstyrrede virkelighetsoppfatningen som ledet til den handlingen – og at han derfor ikke er strafferettslig tilregnlig for den.

Facebook-høyre gleder seg over galskapskjennelsen og sier at den er et nederlag for venstresida som har villet klistre Breivik til ytre høyre. Massakren var ikke politikk, men galskap. Jeg tror de har et dårlig poeng. Slik jeg leser dommen fra psykiaterne (slik den er framstilt i media) er det en psykiatrisk dom over monsteret fra Frogner sin tankeverden. Den er riv ruskende gal! Og dermed har vel venstresida hele tiden hatt rett. De høyreekstreme hører ikke hjemme i politikken, men i psykiatrien. Venstresidas intoleranse, som jeg selv har vært skeptisk til, der de jager rasister fra møter og åpne plasser, har vært vel begrunnet. De er gale, de har ingen plass i politikken.

Problemer får først venstresida når noen sier at den tanke at kapitalismen utbytter og at den systemnødvendige grådigheten til kapitalistene leder oss mot stupet, noen som gjør at vi må arbeide for en sosialistisk revolusjon også er schizofren paranoid: Vi tror at vår vrangforestilling (kapitalismen som utbyttende og grådighetstvangen som systemnødvendig) er virkelig, og vår tro på at kapitalistene ikke vil gi fra seg denne makten frivillig, så vi må jobbe for en revolusjon, er en konspiratorisk trussel (paranoid). Så etter at de har sperret høyreekstreme inne på psykiatrisk er det de venstreradikales tur.

Psykiatrisering av politikken er derfor uheldig og har få sympatiske trekk ved seg. Den er samfunnsbevarende i sin natur og forklarer alle avvik med sykdom. Veien til det totalitære samfunn kan like gjerne gå gjennom psykiatrien som noe annet sted (religion/politikk).

Nå er det mulig at psykiaterne har rett: At monsteret fra Frogner er riv ruskende gal. At han deler sin galskap med mange er i så måte uten interesse – han blir ikke mindre gal av det. Det som likevel forundrer meg er den enorme tiltroen til psykiatrien. Når psykiaterne har sagt det må vi stole på deres faglige kompetanse. Er du ikke selv psykiater har du ikke uttalerett. Denne grenseløse tilliten til den mest upresise grenen av medisinen, som i første rekke har skrevet sin historie gjennom groteske overgrep mot syke mennesker, der lobotomi bare utgjør toppen av isfjellet, er langt farligere enn spørsmålet om monstret fra Frogner skal sperres inne i fengsel eller galehus.