Kaderprosjektet har omsider utgitt den lenge lovede store analyse av m-l-bevegelsen sett nedenifra. På Kagge Forlag foreligger nå ”den store ml-boka”, som en rikt illustrert bok med mange dykk ned i det m-l-ske univers. Forsøket har både sterke og svake sider.
Norge er at av de mest demokratiske land i verden. Vi har liten fattigdom og større likhet mellom folk enn hva du finner i de aller fleste land i verden. Hvis det er riktig, hva er venstresidas oppgaver? For venstresidas sjel er likheten, at vi alle har like stor verdi, det er friheten, at vi kan velge våre live uavhengig av hva konge, kirke måtte ønske. Og det er håpet – at framtida er bedre enn i dag. Men hva skjer med venstresida hvis likheten er vunnet, selv om noen få grupper er absurd mye rikere enn alle andre, hvis friheten er vunnet og det eneste håpet vi har er å forbedre den materielle velstand litt – få litt nyere bil, litt større hus, litt finere klær etc. – altså ikke håp overhode?
Dette er spørsmål Svein Tuastad reiser i sin bok ”Fridom, likskap og gullkort. Venstresidas nye utfordringer”. Continue reading
En kort kommentar i en rask valgoppsummering, der Rødt tilbakegang i Bergen ble knyttet til den dogmatisme som preget Rødt Bergen rundt den tiden jeg forlot skuta (april 2008) førte til et kjapt svar: Rødt Bergen har ikke noe ansvar – det er ledelsen sentralt og fylkesstyret som har ansvaret. Siden meldte en til seg på: Det meste av tilbakegangen stammer fra kommunevalget i 2007 – og det hadde du og dine skylden i. I tillegg leveres det rabiate angrep på denne bloggen. Arbeidermakt.no omtales som en” ei slik bitter, navlebeskuande, runkeside”. Selv er jeg ”ein sånn trist og bitter gamal gubbe som sit og bloggar galle ut over veven”. Continue reading
Stortingsvalget i 2009 er overstått. Resultatene har rullet inn. Og de rødgrønne kan fortsette å styre. Men det lyktes ikke venstreopposisjonen å komme inn. Valget har gitt en klart styrket høyreside, et svekket sentrum og en svekket venstreside. Det gir liten grunn til jubel – og noen ubehaglige spørsmål tvinger seg fram Continue reading
Hva vil skje dersom Rødt kommer ”på vippen, dvs. vil sitte på det strategiske 169ende mandat, hvis de to andre blokkene hver har 84. Fra Rødt-hold har det blitt fablet om denne situasjonen, som slett ikke er uten realisme. Det vil gi en rødere politikk hevder de. Men er det nå så sikkert at det vil bli resultatet? Continue reading
”Kunne du være så snill å fortelle meg hvilken vei jeg burde gå herfra”?
”Det avhenger jo for en stor del av hvor du vil hen”, sa katten
”Jeg bryr meg ikke så mye om hvor” sa Alice
”Da spiller det ikke så stor rolle hvor du går” sa katten
(Fra Alice i Eventyrland)
De siste meningsmålingene peker i retning av de rødgrønnes fall. Om resultatet blir en regjering av Arbeiderpartiet alene, de tre borgerlige, eller en Høyre-FrP-regjering er tilsynelatende det eneste spenningsmoment. Continue reading
Det raser visstnok en kulturkamp i Norge. I hvert fall i Dagbladet, Klassekampen og Morgenbladet. Unge reaksjonære menn tro at de ved å angripe noen relativt svake fagmiljøer kan skape samme prosesser som ga suksess i Danmark (forsvaret for danskheten) og i USA (kampen mot ”political correctness” og ”cultural Marxism”). Selv om jeg tror at de kulturradikale landevinninger står solid plantet i Norge, kreves det en bevvisthet om hva de er hvis vi skal lykkes å forsvare dem. Continue reading
Revolusjoner har form av spontane og hovedsakelig fredelige masseoppstander. Men eksistensen av godt organiserte elitepartiet gjør at revolusjonene fryses til is. Det er hovedpåstanden i denne artikkelen.. Jeg skal ta for meg tre revolusjoner som er ulike i sin karakter – en borgerlig (den franske i 1789), en sosialistisk (den russiske i 1917) og en islamsk (den iranske i 1979), men som er merkverdig like i sin utvikling. Spørsmålet er ikke knyttet til hvorfor revolusjonene ikke endte med sosialisme – bare en av dem hadde det som mål. Spørsmålet er heller hvorfor tre store demokratiske revolusjoner endte i diktatur. Continue reading
Den lille stalinistiske gruppa Tjen Folket levde lenge på å spekkhogge på Rødt. De prøvde seg på en uheldig trotskistisk taktikk som kalles entrisme – gå inn i et reformistisk parti for å skjerpe de politiske motsetningene der, slik at gruppen kan gå ut med flere enn de var da de gikk inn. Det er jo artig å se en stalinistisk gruppe som mener Trotsky er dyret i åpenbaringen bruke en trotskistisk taktikk. Continue reading