Det nærmer seg valg i Storbritannia, og i ventetiden kan man følge Red Peppers valgsider med oppdateringer fra et rødgrønt perspektiv.
Forbrytelse og straff
Etter forbrytelse følgjer straff. Det er den sombre røynda som møter oss på det parisiske Musée d’Orsay sin utstilling med namnet Crime et châtiment. Det første som møter ein er eit stort oppslag på veggen med teksten ‘Du skal ikkje slå i hel’ og i enden av rommet står den siste giljotinen i Frankrike.
Den var i bruk sist 10. september 1977 på nakken til Hamidja Djanoubi som var den siste som blei henretta i Frankrike før dødsstraff blei avskaffa i 1981.
Nordmenn eg fortel dette til blir alltid sjokkert over at dødsstraff i Frankrike blei utført med giljotine så seint. Ein forbinder dette med Den franske revolusjonen og terroren, men giljotinen har vore standard henrettingsmåte sidan 1792. Den var då eit stort framsteg i forhold til tidlegare torturering av fangar. Alle skulle få lik straff (sjølv om dei militære var eit unntak og blei avretta ved skyting). Revolusjonsleiaren Marat propaganderte før revolusjonen om at om ein måtte bøte med livet, så måtte døden vere mjuk. Drapet på Marat er forøvrig eit eige tema på utstillinga.
Giljotinen på utstillinga bærer eit slør og det kan vise til at giljotinen blei kalla Enka. Folkeleg omtalt så er det sånn at den dødsdømte ‘kysser enka’, får ‘raud snipp’, ‘barbert hals’, ‘stikk nasen i vindauga’, ‘såg verda på tvers’ osb. Continue reading
Harald Eia og rasers intelligens
Som Jan O skriv i sitt blogginnlegg for to dagar sidan, så er Eia ute i farleg farvatn i programmet om IQ og rase. Boka til Herrstein og Murray med tittelen ‘The Bell Curve’ er den mest kontroversielle boka som har kome ut innan psykologi i nyare tid og mange har brukt mykje tid på å gå inn i datamaterialet for å kikke dei nærare i korta. At Eia let Murray framstå som ein koseleg eldre herre som berre ynskte mest mogleg diversitet er heilt utruleg. At han ikkje gjekk inn på noko av kritikken er tilsvarande utruleg. Richard Nisbet som Eia intervjua, har vore svært kritisk til The Bell Curve, så Eia hadde sjansen til å få med eit meir kritisk syn. Continue reading
Hvem er redd for biologi? (Del 6)
Hva slapp ut av sekken? Var det Harald Eia som tok sin biologi/evolusjonspsykologi ut i sin ytterste konsekvens, eller var det noe som snek seg fram bak hans rygg? Hvilke ville dyr tror han at han kan slippe ut i det åpne, til allmenn forlystelse? Ingen kan beskylde Eia for ikke å tilnærme seg forskningen på raseforskjeller med varsomhet, klarlegge politisk ståsted til forskerne og advare mot feil bruk av funn. Men dyret slapp likevel ut: Det er store intelligensforskjeller mellom hvite og svarte. Noen folkegrupper er rett og slett dumme, andre er svært intelligente.
Synes dere å ha hørt det før: At samfunnshierarkiet er naturlig, at de som sitter øverst har et annet blod enn de som er under, at den hvite rase er best egnet til å lede, mens de andre må slite. Det er som om hele føydalismens og kolonialismens teori har fått en ny fødsel, men nå under navnet IQ-forskning og evolusjonspsykologi. Hvorfor Harald Eia og NRK ønsker å spre dette kan en bare undre seg over. Continue reading
Underskuddsbudsjettering
Det sosialiststyrte fylket Seine-Saint-Denis har vedtatt et budsjett med undeskudd i protest mot manglende finansiering. Noe å tenke på for norske kommuner?
Hvem er redd for biologi? (Del 5)
Hjernevask sin femte del handlet om sex. Menn vil ligge med flere enn kvnner vil. Er det et resultat av kulturen eller av trekk ved kvinner og menns ulike roller i reproduksjon gjennom menneskehetens lange historie. Evolusjonspsykologer mot samfunnsforskere. Det var ingen uenighet om de empiriske observasjoner, men om forklaringen på dem. Ingen vil benekte at vi har en kultur som har langt mindre problemer med menns promiskuøsitet enn med kvinners, og der de gir ulik statusforskjell blant gutter og jenter å ha hatt mange seksulapartnere. Men skyldes denne kulturen en arv fra patriarkalske samfunnsformer som var desperat opptatt av å kontrollere kvinners seksualitet, eller er det rekk ved mennskets natur, vår bilologi?
I en undesøkelse blant tyske kvinner fra midten av 1970-tallet om hvilken enkeltfaktor som hadde bidratt mest til kvinnefrigjøring, fant forskerne store forskjeller mellom generasjonene. Blant bestemødrene var elektrisitet og særlig elektrisk komfyr det vanligste svaret. Blant mødrene var det det vaskemaskinen som var det vanligste svar. Blant de unge jentene var det p-pillen. Continue reading
Valgkampvideo II
Vi har tidligere skrevet om valgkampvideoer, men denne fra de franske ungkonservative tar kaken. Den er tekstet, så kanskje man til og med kan lære seg litt fransk?
LipDub Jeunes UMP 2010 – Officiel
Uploaded by Jeunes-Populaires. – News videos hot off the press.
Osvaldgruppen
NRK sendte i går dokumentaren “Sabotører i mørket” om Osvaldgruppen som drev sabotasje mot tyskerne under 2. verdenskrig. For dem som ikke fikk den med seg ligger den på NRK nett-TV. NRK Radio har også en side med diverse stoff om Osvaldgruppen, bl.a. intervju med Asbjørn Sunde.
Asbjørn Sunde
Ellers kan Asbjørns Sundes erindringer om Osvaldgruppen anbefales på det sterkeste – “Menn i mørket” utgitt på Spartacus. Boken er spennende og (overraskende) velskrevet. Lars Borgersrud har også skrevet om Osvaldgruppen og Wollweber-organisasjonen. Jeg har desverre ikke lest noe av det han har skrevet, men kanskje noen kan komme med anbefalinger?
Uansett, dokumentaren var innsiktsfull og (opp)rørende, og ikke minst er det utrolig hvor mange av gruppens medlemmerde hadde fått med. Anbefales på det sterkeste.
Hvem er redd for biologi? (Del 4)
Er mennesket født med en voldelig tendens? Det var Harald Eias spørsmål i det fjerde programmet i hjernevaskserien. Spørsmålet var denne gangen mindre fundamentalistisk stilt. Eia åpnet selv for at miljøet (kulturen) kunne skru voldstendensene opp eller ned. Hissighet er et produkt av miljø var hans første «bevis» (Bevis hos Eia betyr t han hører det fra en helst amerikansk eller engelsk psykolog). Han traff heller ikke noen som helt avviste at tendensen til voldelighet og til å søke hevn kunne ha et biologisk fundament, eller noen som mente at kultur og miljø var uviktig for å forstå voldsnivået. Dramet var derfor mindre.
Er mennesket voldelig av natur? Det er det jo grunn til å tro. Vi er kjøttetende, og måtte gjennom vår historie jevnt og trutt drepe for å skaffe mat, ofte ved utøvelse av vold. Et slags drapsinstinkt må derfor ligge i oss. Det er først i de siste 100 årene (som er som sekunder i menneskehetens liv) at vi har egne drapskommandoer (slakterier) som utfører drapene for oss, slik at vi kan handle den kjøttmaten vi trenger i butikker. Continue reading