De som meldte seg ut i april 2008 sto ”nærast eigenhendig for Raudt/RV sitt utruleg kjipe og dårlege resultat sist lokalval” heter det (RV fikk 4,5% i 2007, en nedgang fra 5,9% i 2003). Arbeidermakt.no omtales gjentatte ganger som en furteside som driver med ”usakeleg furting”. Spørsmål om hva denne ”furtingen” består av besvares raskt med nye beskyldninger om furting. Fy og skam gjentas som mantra, og de utmeldte var udemokratiske og ondsinna. Skylden for årets tilbakegang i Bergen må de utmeldte, Rødts landstyre og fylkesstyre i Hordaland ta. Bergen Rødt bærer intet ansvar!

Hva står på spill?

Når følelsene er såpass sterke, ligger det ofte noe under. En kan skjønne sinne og frustrasjon – Bergen Rødt gjorde et svært dårlig valg, det dårligste på svært mange år. Årsakene til dette er neppe enkle, men min første tanke, at det avspeilte en svekket organisasjon, var kanskje både feil og overfladisk. Problemene sitter langt dypere enn som så. Det er den politiske tenkingen i Rødt Bergen som er på kollisjonskurs. Ikke med arbeidermakt.no, men med ledelsen i Rødt. I lys av at valget ga en framgang på ca. 1% og nesten et stortingsmandat i Oslo, mens resultatet ble et kraftig nederlag i Bergen, er det viktig å frikjenne Bergenslaget for ansvar. For det er Rødt Bergen som nå bygger seg opp som opposisjon til partiledelsen sentralt.

På sin hjemmeside har Terje Valen, den fremste ideologen i Rødt Bergen lagt fram sin analyse av valgresultatet: http://home.online.no/~tervalen/Oppsummering%20av%20stortingsvalet%202009.htm

Her er det tydelig at det er den reformistiske linjen til Rødt sentralt og fylkesstyret som skal angripes. Det norske politiske liv deles i dekonstruktører (de som vil dekonstruere alle hindre på kapitalens frie herjinger) og deformister som vil gå mer lempelig fram for å oppnå det samme. I Valens verden er DNA er dekonstruksjonsparti som har blitt presset i retning av deformisme, SV et deformistparti. Mellompartiene (Sp,Kr.F og V) er blandinger av dekonstruksjonisme og deformisme og høyrepartiene er klare dekonstruktører. Bare Rødt skiller seg ved å være mot kapitalens frie spill. Nettopp fordi Rødt ikke markerte dette, men la seg opp til deformistene gjorde de et fryktelig dårlig valg. Tapet skyldes et høyreavvik, som partiet må kvitte seg med.

Hvis partiet bare tar de tilstrekkelige skritt til venstre vil oppslutningen blomstre og mandatene sitte løst.  Mener Terje Valen. Her er lukten fra ”Teser om høyreavviket” fra 1975 lett gjenkjennelig. (Teser om høyreavviket ble utviklet av Trond Øgrim etter valgnederlaget i 1973, og ledet fram til avsettelsen av Sigurd Allern som leder, og innsettelsen av Pål Steigan og ledet den unge m-l-bevegelsen inn i sin mest sekteriske periode. Steigan skriver selv at de ledet ”til en ekstern og intern sekterisme, som var veldig skadelig, og at vi utvikla en partimodell som kan kalles krigskommunistisk”.  Rødt Bergen skal med andre ord føre kampen om velgerne inn på Tjen Folkets banehalvdel.

Atter en gang har gamle Marx profetiske evner: Historien gjentar seg. Første gang som tragedie, andre gang som komedie

Men det forklarer hvorfor medlemmer av Rødt Bergen sier så tydelig at feilene ble gjort i ledelsen i Rødt og i fylkesstyret – og ikke i Rødt Bergen. For i Rødt Bergen har de nå en helt alternativ linje, som ikke lefler med de rødgrønne, eller tenker smått (forsvare uføretrygden). Rødt Bergen skal tydeligvis lede det store Oppgjøret med Høyresiden. Derfor intensiteten i kommentarene på arbeidermakt.no.

Jeg får bare takke min gud og gode kamerater for at jeg kom meg ut i tide

På bakgrunn av dette gikk ledende SV-politikere, bl.a. bystyrepolitiker Oddny Miljeteig og nestleder Audun Lysbakken ut mot de angivelig dopselgende asylsøkerne. Lysbakken skrev følgende i bloggen sin:

«Særlig vi som er for en human og raus asylpolitikk har grunn til å bli forbannet på disse asylsøkerne. De misbruker åpenlyst retten til å søke om beskyttelse, for å kunne bedrive kriminalitet mens de venter på å få søknaden behandlet. Som Oddny Miljeteig sier det i BT i dag: de vanærer asylinstituttet. De som rammes vil være alle de reelle flyktningene som kommer til Norge for å søke asyl, og som vil møte mer skepsis fordi noen undergraver asylpolitikken på denne måten.» rettvenstre.no > Fra Grünerløkka til Nygårdsparken

For meg er det en rekke problematiske forutsetninger i det Lysbakken og Miljeteig sier. For det første er det jo problematisk i denne saken at folka det gjelder rent faktisk ikke er dømt for noe. Dernest kan en diskutere forholdet mellom asylinstituttet og evt. kriminelle gjerninger begått i Norge. Asylinstituttet er som kjent til for å beskytte folk mot forfølgelse i hjemlandet. Det er en grunnleggende rett å kunne søke asyl dersom en bli forfulgt. Mener SV virkelig at kriminelle forhold av typen besittelse av mindre menger dop skal påvirke vurderingen av behovet for asyl? Og hvis kriminelle forhold skal spille inn, hvor går grensen for hva som teller med?

Det som virkelig bekymrer meg er imidlertid skillet mellom «Oss» og «Dem» som ligger implisitt i dette utspillet. Jeg vet godt at både Miljeteig og Lysbakken er solide folk som alltid har stilt seg solidarisk med asylsøkere, men retorikken deres her kan føre ut på ville veier. De etablerer et skille mellom «vi som er for en human og raus asylpolitikk» og «disse asylsøkerne [som] vanærer asylinstituttet», hvor de første implisitt er norske good guys og de andre utenlandske bad guys. Vi kan også merke oss at disse asylsøkerne «vanærer» asylinstituttet. De undergraver det ikke, de skaper ikke tvil i befolkningen om asylinstituttets legitimititet, men de vanærer det. Sist jeg hørte om noe som ble vanæret tror jeg det må ha vært en gud eller en jomfrudom, det virker unektelig underlig å bringe et slikt begrep inn i diskusjonen om retten til asyl.

Summa summarum: Det er ingen grunn til å tro at SV mener noe annet enn godt. Men konsekvensen av denne retorikken kan bli et kunstig og uheldig skille mellom nordmenn og utlendinger. Asylpolitikk og folks bevegelser over landegrensene er et av de viktigste spørsmålene i vår tid, og folk på vandring er blant våre viktigste allierte i kampen for et annet samfunn. Da har vi ikke råd til en moralistisk retorikk som splitter oss.