Nordmenn eg fortel dette til blir alltid sjokkert over at dødsstraff i Frankrike blei utført med giljotine så seint. Ein forbinder dette med Den franske revolusjonen og terroren, men giljotinen har vore standard henrettingsmåte sidan 1792. Den var då eit stort framsteg i forhold til tidlegare torturering av fangar. Alle skulle få lik straff (sjølv om dei militære var eit unntak og blei avretta ved skyting). Revolusjonsleiaren Marat propaganderte før revolusjonen om at om ein måtte bøte med livet, så måtte døden vere mjuk. Drapet på Marat er forøvrig eit eige tema på utstillinga.

Giljotinen på utstillinga bærer eit slør og det kan vise til at giljotinen blei kalla Enka. Folkeleg omtalt så er det sånn at den dødsdømte ‘kysser enka’, får ‘raud snipp’, ‘barbert hals’, ’stikk nasen i vindauga’, ’såg verda på tvers’ osb.

Utstillinga tek for seg ulike kunstnarlege uttrykk for det som angår forbrytelse og straff, både for å skremme, rettferdiggjere hemnen, propagandere for oppheving, hylle dommarane, vise advokatanes lurendreieri, grusomme framstillingar i skandalepresse på siste halvdel av 1800-talet og vitskapens inntog på kriminalitetsfronten.

Den siste halvdelen av 1800-talet viste ein auka frykt for kriminalitet og kriminelle for ikkje å snakke om anarkistar og sosialistar. Politi-sjefen Alphonse Bertillon (1853 – 1914) var ein av dei første som tok i bruk måling av kroppslege kjenneteikn for å kunne identifisere kriminelle. Parisiske politimenn hadde store vanskar med å skilje sigøynarar frå einannan og ein av metodane Bertillon utvikla var målingar av øyra. Seinare blei desse metodane erstatta av fingeravtrykksmetoden som Francis Galton (1822-1911) var med å utvikle. Galton er også kjend som den som grunnla eugenikken.

Ein annan viktig retning i denne tida var kriminologien som blei utvikla av Cesare Lombroso (1835-1909). Han la sterk vekt på at ein var fødd kriminell og at ein lett kunne kjenne att folk som er arveleg belasta som kriminelle. Det ein kunne sjå etter var:

• kraftige kjevar
• flat panne
• oppstopparnase, eller flat nase
• høge kinnbein
• haukenase
• kraftige lepper
• handtaksforma øyre
• harde auge
• lange armar
• toler mykje smerte

Tankane hans blei utruleg populære i samtida hans og påverka også kunsten. Denne ballerinaen av Edgard Degas frå 1880-talet blir det hevda er påverka av Lombrosos idéar. Han gav henne litt høgare kinnbein og flatare panne for å antyde den vesle ‘forbrytersken’ som var skjult i dansaren. Dette spegla gjerne den sosiale plasseringa til dansarar og teaterfolk i hans tid og denne var sterkt assosiert med prostitusjon og usedeleg livsførsel.

Tanken om at kriminalitet er sterkt biologisk determinert blei først og fremst teken opp i USA i første halvdel av det 20. århundret. Stephen Jay Gould har vist til at det amerikanske systemet med fleksible straffer av typen ‘fire år til livstid’ blei grunngjeve med at i laupet av få år ville ein kunne sjå om vedkomande var arveleg kriminell eller om han kunne sleppast ut i samfunnet att.  Heile ordninga med ‘parole-boards’ og prøvetid har sin grunn i Lambrosos nokså tvilsomme vitskap.

LipDub Jeunes UMP 2010 – Officiel
Uploaded by Jeunes-Populaires. – News videos hot off the press.

Som parti sikter altså NPA langt bredere enn de tradisjonelt relativt smale franske trotskistpartiene. Partiets første ildprøve blir sommerens valg til Europaparlamentet. Se partiets valgsider på npa-europeennes2009.org

Som en smakebit på NPAs politikk kommer her et utdrag fra partiets grunnprinsipper.

En annen verden er mulig:
Sosialisme for det 21. århundrede

Størsteparten av befolkningen utgjøres av arbeidere, håndsarbeidere eller åndsarbeidere : De som bare råder over egen abreidskraft og som oftest bytter den i lønnsarbeid, om de har arbeid eller er arbeidsløse, om de er i arbeid eller pensjonister eller trygdet. Storparten av unge under utdanning kommer til å bli en del av denne klassen av arbeidere.

For arbeiderne og det undertrykte folket som helhet er det ingen annen løsning enn å angripe selve roten til det systemet som nå er i krise. Det finnes ingen “god “, produktiv kapitalisme som har blitt ledet på vidvanke av en uhemmet finanskapitalisme. Industrikapital og finanskapital har lenge vært uadskillelige. Den kapitalistiske globaliseringen har vært borgerskapet i industrilandene sitt svar på den fallende profittraten etter at etterkrigstidens oppgangstider tok slutt.

[...]

Å gjøre slutt på krisen innebærer at man må gjøre slutt på utbyttingen, altså på den private eiendomsretten til de viktigste produksjonsmidlene og midler for utveksling og kommunikasjon, som utgjør grunnlaget for denne utbyttingen. Finanssystemet, grunnleggende tjenester og store virksomheter må komme under arbeidernes og befolkningens kontroll, slik at de kan overta eierskapet og styre det innenfor rammene av en demokratisk planlegging. Frigjort fra eiendommen og kapitalistisk tilegning kan produksjonen og fordelingen av rikdom komme hele samfunnet til gode. Mat, varme, husly, helsetjenester, utdanning, kultur og transport er grunnleggende behov som alle må garanteres tilgang til.

Sosialismen, økososialismen, er arbeidermakt på alle områder og på alle nivåer av det politiske, økonomiske og sosiale livet. Det er et demokrati av forente produsenter som fritt og uavhengig bestemmer hva som skal produseres, hvordan og til hvilke formål. En slik omorganisering av økonomien og samfunnet forutsetter et første nivå av frigjøring av arbeidet for at arbeider- og innbyggerkollektiver virkelig skal kunne ta over styringen av bedrifter og offentlige tjenester. En betydelig reduksjon av arbeidstiden, muliggjort av de teknologiske fremskrittene, vil bidra til dette, samtidig som det kan redusere arbeidsledigheten og fordele det nødvendige arbeidet på alle.

[...]

Sosialismen har selvfølgelig ingenting å gjøre med den kapitalistiske politikken til sosial-liberale formasjoner som det franske “Sosialistpartiet”. På samme måte står den i radikal motsetning til de byråkratiske diktaturene, fra Sovjetunionen til Kina, som tilranet seg dette navnet samtidig som de reproduserte akkurat de utbyttingsmekanismene de hevdet å bekjempe. Vi vil jobbe for selvorganisering og et demokratisk selvstyre av samfunnet, og det impliserer størst mulig organisasjons- og ytringsfrihet. De demokratiske friheter som er vunnet under kapitalismen må konsolideres og videreutvikles. Sosialismen er det mest reelle og utvidete demokratiske styresettet.

[...]

Vi vil skape et system for kollektiv organisering som oppmuntrer alle menneskers individuelle utfoldelse, «en forening hvor hver enkelts frie utvikling er forutsetningen for alles frie utvikling» (Det kommunistiske manifest, Marx og Engels, 1848), hvor mennesket er et mål og ikke lenger et middel. Kapitalismen hviler på et normsett av dominans og en hierarkisk inndeling av befolkningen. Minoritetene møtes av moralsk utpressing, stigmatisering, avvisning og verbal, moralsk og fysisk vold hvis de nekter å adlyde normene og innordne seg den eksisterende orden. Sosialismen betyr slutten på all undertrykking, all rasisme og all diskriminering; samt respekt for kulturer, språk, seksuell orientering, filosofisk og religiøs overbevisning og en sekulær offentlig administrasjon og styre.

[...]

Sosialismen er nødvendigvis internasjonalistisk. Den betyr slutten på utbyttingsforhold og imperialistisk underordning, slik det nykoloniale Frankrike utøver den i Afrika, i de oversjøiske områdene og andre steder. Sosialismen anerkjenner folkenes rett til selvbestemmelse, samt ernæringsmessig suverenitet, dvs. tilgang til vann,og  hvert folks rett til selv å bestemme over sin egen fremtid. Vi  støtter de nasjonale frigjøringskampene til undertrykte folk, ikke minst i de siste franske koloniene. Vi vet også at sosialismen ikke kan skapes hvis en forblir innenfor rammene av Frankrike. Hver antikapitalistisk seier i Frankrike eller et naboland må umiddelbart ta sikte på spre seg i Europa og i verden.