<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>arbeidermakt.no &#187; giljotine</title>
	<atom:link href="http://arbeidermakt.no/tag/giljotine/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://arbeidermakt.no</link>
	<description>Vi mener at sosialismen er mulig og nødvendig, og at sosialisme betyr arbeidermakt.</description>
	<lastBuildDate>Sun, 29 Jan 2012 16:08:21 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.1</generator>
		<item>
		<title>Forbrytelse og straff</title>
		<link>http://arbeidermakt.no/2010/04/forbrytelse-og-straff/</link>
		<comments>http://arbeidermakt.no/2010/04/forbrytelse-og-straff/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 15 Apr 2010 19:40:11 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Roar H</dc:creator>
				<category><![CDATA[innlegg]]></category>
		<category><![CDATA[arv og miljø]]></category>
		<category><![CDATA[frankrike]]></category>
		<category><![CDATA[giljotine]]></category>
		<category><![CDATA[kunst]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://arbeidermakt.no/?p=847</guid>
		<description><![CDATA[Etter forbrytelse følgjer straff. Det er den sombre røynda som møter oss på det parisiske Musée d&#8217;Orsay sin utstilling med namnet Crime et châtiment. Det første som møter ein er eit stort oppslag på veggen med teksten &#8216;Du skal ikkje &#8230; <a href="http://arbeidermakt.no/2010/04/forbrytelse-og-straff/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p style="text-align: left">Etter forbrytelse følgjer straff. Det er den sombre røynda som møter oss på det parisiske Musée d&#8217;Orsay sin utstilling med namnet <a href="http://www.musee-orsay.fr/index.php?id=649&amp;L=1&amp;tx_ttnews[tt_news]=23387&amp;no_cache=1" target="_blank">Crime et châtiment</a>. Det første som møter ein er eit stort oppslag på veggen med teksten &#8216;Du skal ikkje slå i hel&#8217; og i enden av rommet står den siste giljotinen i Frankrike.<img class="alignleft size-full wp-image-848" src="http://arbeidermakt.no/wp-content/uploads/2010/04/guillotine.jpg" alt="guillotine" width="210" height="300" /> Den var i bruk sist 10. september 1977 på nakken til Hamidja Djanoubi som var den siste som blei henretta i Frankrike før dødsstraff blei avskaffa i 1981.</p>
<p style="text-align: left">Nordmenn eg fortel dette til blir alltid sjokkert over at dødsstraff i Frankrike blei utført med giljotine så seint. Ein forbinder dette med Den franske revolusjonen og terroren, men giljotinen har vore standard henrettingsmåte sidan 1792. Den var då eit stort framsteg i forhold til tidlegare torturering av fangar. Alle skulle få lik straff (sjølv om dei militære var eit unntak og blei avretta ved skyting). Revolusjonsleiaren Marat propaganderte før revolusjonen om at om ein måtte bøte med livet, så måtte døden vere mjuk. Drapet på Marat er forøvrig eit eige tema på utstillinga.</p>
<p style="text-align: left">Giljotinen på utstillinga bærer eit slør og det kan vise til at giljotinen blei kalla Enka. Folkeleg omtalt så er det sånn at den dødsdømte &#8216;kysser enka&#8217;, får &#8216;raud snipp&#8217;, &#8216;barbert hals&#8217;, &#8216;stikk nasen i vindauga&#8217;, &#8216;såg verda på tvers&#8217; osb.<span id="more-847"></span></p>
<p style="text-align: left">Utstillinga tek for seg ulike kunstnarlege uttrykk for det som angår forbrytelse og straff, både for å skremme, rettferdiggjere hemnen, propagandere for oppheving, hylle dommarane, vise advokatanes lurendreieri, grusomme framstillingar i skandalepresse på siste halvdel av 1800-talet og vitskapens inntog på kriminalitetsfronten.</p>
<p style="text-align: left">Den siste halvdelen av 1800-talet viste ein auka frykt for kriminalitet og kriminelle for ikkje å snakke om anarkistar og sosialistar. Politi-sjefen Alphonse Bertillon (1853 &#8211; 1914) var ein av dei første som tok i bruk måling av kroppslege kjenneteikn for å kunne identifisere kriminelle. Parisiske politimenn hadde store vanskar med å skilje sigøynarar frå einannan og ein av metodane Bertillon utvikla var målingar av øyra. Seinare blei desse metodane erstatta av fingeravtrykksmetoden som Francis Galton (1822-1911) var med å utvikle. Galton er også kjend som den som grunnla eugenikken.</p>
<p style="text-align: left">Ein annan viktig retning i denne tida var kriminologien som blei utvikla av Cesare Lombroso (1835-1909). Han la sterk vekt på at ein var fødd kriminell og at ein lett kunne kjenne att folk som er arveleg belasta som kriminelle.<img class="alignleft size-medium wp-image-849" src="http://arbeidermakt.no/wp-content/uploads/2010/04/Ballerina-216x338.jpg" alt="Ballerina" width="216" height="338" /> Det ein kunne sjå etter var:</p>
<ul>
<li>kraftige kjevar</li>
<li>flat panne</li>
<li>oppstopparnase, eller flat nase</li>
<li>høge kinnbein</li>
<li>haukenase</li>
<li>kraftige lepper</li>
<li>handtaksforma øyre</li>
<li>harde auge</li>
<li>lange armar</li>
<li>toler mykje smerte</li>
</ul>
<p style="text-align: left">Tankane hans blei utruleg populære i samtida hans og påverka også kunsten. Denne ballerinaen av Edgard Degas frå 1880-talet blir det hevda er påverka av Lombrosos idéar. Han gav henne litt høgare kinnbein og flatare panne for å antyde den vesle &#8216;forbrytersken&#8217; som var skjult i dansaren. Dette spegla gjerne den sosiale plasseringa til dansarar og teaterfolk i hans tid og denne var sterkt assosiert med prostitusjon og usedeleg livsførsel.</p>
<p style="text-align: left">Tanken om at kriminalitet er sterkt biologisk determinert blei først og fremst teken opp i USA i første halvdel av det 20. århundret. Stephen Jay Gould har vist til at det amerikanske systemet med fleksible straffer av typen &#8216;fire år til livstid&#8217; blei grunngjeve med at i laupet av få år ville ein kunne sjå om vedkomande var arveleg kriminell eller om han kunne sleppast ut i samfunnet att.  Heile ordninga med &#8216;parole-boards&#8217; og prøvetid har sin grunn i Lambrosos nokså tvilsomme vitskap.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://arbeidermakt.no/2010/04/forbrytelse-og-straff/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

