1. At Goldman satte sine egne interesser foran kundenes interesser.

2. At Goldman med hensikt førte kundene sine bak lyset og solgte dem “søppel” som banken selv gamblet på at skulle gå dukken.

3. At Goldman tjente milliarder på å pumpe opp boligmarkedet for deretter å la det krasje.

4. At Goldman tjente penger på å selge sikkerhet som ledet fram til finanskrisen.

Se  http://www.counterpunch.org/whitney04282010.html

I følge forfatteren av artikkel på counterpunch skjønte ikke banksjefene hva som traff dem. De mente åpenbart at de hadde handlet smart, tjent penger til sine aksjonærer og lykkes der mange andre hadde mislykkes. Skulle de være ”the bad guys”?

Det var nettopp det høringen viste at de var, og de ble tvunget til å innrømme: De satt på investeringer som var de visste var ”noe dritt”. De lyktes å kvitte seg med det ved å anbefale det sterkt til sine kunder, som kjøpte og tapte stort. De veddet på at boligboblen ville sprekke og gamblet på det og tjene derfor dobbelt så mye som de tapte – mens kundene tapte alt. De gamblet altså på en utvikling som de visste kundene ville tape stort på – uten å fortelle kundene noe om det. I disse dager skal de utbetale rekordbonuser til sine ansatte for deres glitrende gode jobb.

Sjefene skjønner ikke at de har gjort noe galt. Så lenge loven ikke er brutt (det er ikke straffbart å gi dårlige råd, heller ikke å satse penger på at verdier forsvinner) så må det vel være lov å tjene penger. At kunder er dumme nok til å stole på at økonomisk ”rådgivning” er til for å tjene penger for kunden og ikke for banken, så vil jo bankene utnytte det. Det har vi sett i Norge og det har vi sett i USA. Å stole på en bank”rådgiver” er risikoatferd. Å tro at de eier en moral som gjør at de ikke vil lure deg er dumskap.

Det særegne med Goldman Sachs-høringen er at mange har betalt en veldig høy pris for finanskrisen. Arbeidsplasser ble tapt i et enormt tempo, folk mistet hjemmene sine, og det finnes ikke noe sikkerhetsnett. For de rike er det en lek med penger, du kan vinne og du kan tape, men det er bare penger. For de andre handler det om livet, og spillet til Goldman Sachs kostet dem dyrt.

Kravet om at banker også skal opptre moralsk, at de er til for sine kunder og ikke for seg selv høres jo hyggelig ut. Og Goldman Sachs får seg nok en stripe i lakken. Men kapitalismen handler om å tjene penger, det handler om grådighet, og de grådigste, som lar alle andre hensyn enn pengene vil kommer ut som vinnere. Finanskapitalen skaper ikke verdier. Finanskapitalen forvalter verdier, og med krav om lønnsomhet betyr det at de må forvalte pengene slik at de tjener mer penger. Derfor betaler vi langt høyere renter til bankene enn det bankene betaler til markedet, derfor betaler vi gebyrer hele tiden for å bruke vår egen lønn, og derfor lurer bankene dumme kunder og får dem til å handle verdiløse papirer for masse penger. Under kapitalismen finnes bare ett mål: Lønnsomhet. Det eneste kapitalismen kan svare på er hvor lønnsomt er det. De som investerer pengene sine i Goldman Sachs gjør jo det fordi de tror det gir større avkastning. De ønsker ikke å tape sine penger på at de økonomiske ”rådgiverne” begynner å gi råd som ikke Goldman Sachs tjener på. Moral er rett og slett en irrelevant størrelse. Som Machiavelli rådet fyrsten (alternativt: avslørte for oss alle hvordan fyrsten tenker – det er derfor Machiavelli ble hatet, fordi han avslørte): ”Skal fyrsten snakke sant? Ja selvfølgelig hvis han tjener på det”, tenker kapitalistene om moral. Og det er dette systemet Kristin Clemet kaller moralsk overlegent alle andre systemer! Så har hun da også sin utdannelse fra Norges handelshøyskole.

Høringene i Senatet vil ikke endre på dette. Goldman Sachs vil kanskje få seg en skrape, men bankene vil fortsette som før, sjefene vil fortsette å tjene penger på å lure andre (for noen annen måte kan ikke banker tjene penger på) og kapitalismen vil bestå. Den veltes verken av en senatshøring eller av en moralsk oppblomstring. Til det kreves hardere lut.