I sin tid var SF og senere SV selve fredspartiet. Tuftet på motstand mot atomvåpen, tuftet på motstanden mot den militære logikk at jo større usikkerheten var jo større var sikkerheten vår. Partiet vokste på motstand mot krigen i Vietnam. SV nådde høyden av sin oppslutning på motstanden mot angrepet på og okkupasjonen av Irak.
Men et sted på vegen har det raknet. Det begynte med de vanskelige folkemord – i Bosnia og Rwanda. Plutselig var soldater relevante aktører. Så fortsatte det med Kosovo, der bombing også var relevant. I Afghanistan ble det en blanding – det var greit med soldater så lenge de ikke slåss. I Libya er det igjen bombefly. FNs flyforbudssone skal opprettholdes ved bombing av bakkemål. I Libyia-resolusjonen på SVs landsmøte pekte de på nye aktuelle bombemål (Jemen, Bahrein, Israel).