Father and Sons (1924)

Heartfield var født Helmut Herzfeld, men skiftet navn til Heartfield pga den ekstreme tyske nasjonalismen som oppsto under 1. verdenskrig. Han var dadaist og pioner innen fotomontasje.

Mer informasjon finner om Heartfield finner du her og her.

På 1970-tallet var det en tanke at marxismen var enn all-vitenskap. Det vil si at det var mulig å analysere alt i verden ved hjelp av marxismen. Det fantes en marxistisk historieteori, en marxistisk litteraturteori, en marxistisk kjønnsteori, en marxistisk filosofi, en marxistisk sosiologi, en marxistisk statsvitenskap, en marxistisk naturforståelse etc. Det vil si at det ikke var grenser for hva som kunne gis en marxistisk forklaring.

Denne tanken om en marxistisk helthetsvitenskap ble etter hvert oppgitt. Diskusjonen ble mer knyttet til hva som var marxismens omfangslogiske status – hvilke områder av livet kunne forståes ved hjelp av Marx, og hvilke områder ligger utenfor. Og etter hvert ble det særlig analysen av den kapitalistiske økonomi som kom i fokus – men det er ikke lite.

Noen henger kanskje likevel tilbake i drømmen om en allvitenskap. I hvert fall vekkes mistanken når poptekster tolkes som uttrykk for økonomiens bevegelser. Valen har tatt for seg tre av de mest banale – de norske Grand Prix –vinnerne, La det svinge, Nocturne og Fairytale – og funnet at de er avspeilinger av bevegelser i den kapitalistiske økonomi.

Artikkelen finnes her: http://home.online.no/~tervalen/poplitikk.htm

La det Svinge er  ”nærmest profetisk i sin beskrivelse av hvordan kapitalismen i sin nyliberale fase trakk med seg alle i en vill dans til også alle mistet all kontroll. Dansen opptrer i teksten som overtydelig metafor for den “nye” økonomien med lånopptak og spekulasjon som viktigste økonomiske stimulans. Det som gjelder er følelsen av rytmen og dansen her og nå”.

Bobbysocks har de også  ”en korrekt historisk forståelse av nyliberalismen kan vi se av at de synger at de melodiene de hører er gamle”.

Nocturne handler om at den økonomiske nedturen fra slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet nå er i ferd med å snu.

Analysen av Farytaile viser at Ryback er en tvers igjennom marxistisk analyse av både fremmedgjøring, varefetisjisme og kapitalismens kriser. Sangen Farytale har rett og slett noen revolusjonære kvaliteter – mener Terje Valen.

Dette skriker etter tolkninger! Hva er det den ledende marxist i Rødt forsøker å si?

Den åpenbare, ved første øyekast, rimeligste tolkningen er at mannen fleiper. Han kjedet seg, og skrev denne lille parodien. Men det strider jo mot den seriøsitet hans hjemmeside er preget av. Så tolkingen må avvises med basis i holismekriteriet – deler og helhet stemmer ikke overens.

En annen tolkning er at Valen vil slå et slag for den historiske materialisme. At menneskets tanker styres av den materielle virkelighet, og at de herskendes tanker blir de herskende tanker. At det altså ikke er mulig å skrive poptekster uten å avspeile den materielle virkelighet, som sniker seg inn bak vår (falske) bevissthet. Selv banale Grand Prix låter tvinges til å avspeile den materielle virkelighet – og blir slik ikke banale, men sofistikerte. Denne tolkningen hadde imidlertid krevd at alle sanger avspeiler utviklingen i basis – at det altså hadde vært mulig å analysere alle poptekster slik. For det kan vel ikke bare være vinnerne som gjør det?

En tredje tolkning er at det nettopp er vinnerne som avspeiler den materielle virkelighet – fordi vinnerne jo er avhengig av stemmer – at folket velger dem. Og fordi folk flest, med sin falske bevissthet, fremmedgjorte og uten av stand til å se at varene avspeiler sosiale realiteter, får et glimt av sannhet i disse sangene.  De skjærer gjennom deres falske bevissthet i tilstrekkelig mange sekunder til at de sender en SMS og stemmer. Det er konsistent med sangenes antatte revolusjonære potensiale. Men det høres jo litt rart ut.

En fjerde tolkning er at Valen her for første gang avslører at Rolf Løvland var 2.2er, dvs. blant de mest hemmelige medlemmene av AKP (m-l), som bare kunne uttrykke sitt revolusjonære standpunkt på forvridde måter som var uforståelig for borgerskapet. Og Rybak kommer jo fra Hviterussland, der han har nærkontakt (i hvert fall spiller for og lar seg avbilde med) med de siste rester av det stolte kommunistiske parti, som Valen mente bygde sosialismen i en despotisk form.

Det finnes sikkert flere tolkninger, men jeg kommer ikke på flere, men det gjør kanskje dere?

Arbeidsgruppa Gras virket på 60- og 70-tallet og hadde medlemmer som Per Kleiva, Eva Lange, Anders Kjær og Victor Lind. 

Per Kleiva: "Blad frå imperialismens dagbok" (1971)

Anders Kjær. (1971)

Gruppen drev med interessekamp for kunstnere, men var også nært knyttet til ml-bevegelsen, noe som gjenspeilet seg i produksjonen deres.

Haarr/Krohg: "30. april 1975" (1975)

Plakaten over er fra den siste Gras-aksjonen, natt til 1. mai, 1975, i Bergen.

Mer informasjon om Grasgruppen kan man finne på dette fine nettstedet.

"Kvinne med flagg", 1928

Modotti var født i Italia, men dro til USA og siden til Mexico hvor hun engasjerte seg politisk.

"Bandolier, corn, guitar", 1927

"May Day" 1929 (med Frida Kahlo og Diego Rivera

Flere bilder finner man i dette billedgalleriet , og mer informasjon om Modotti finnes på siden til Comitato Tina Modotti.

 Afro-American solidarity with the oppressed People of the world - Emory Douglas. 1969. Opprinnelig trykket i Black Panther-avisen, senere omarbeidet til plakat.

I 2007-2008 hadde MOCA Pacific Design Center en utstilling som oppsummerte Douglas’ verk. På nettsiden deres kan man finne mass informasjon oom kunstneren samt et fint billedgalleri.

Sjekk ut MySpacen deres, http://www.myspace.com/kunstundkampf

eller hjemmesiden http://www.kunst-und-kampf.de

Og skal du til Berlin i sommer kan du få med deg KuKs egen guidede rundtur til minneverdig steder fra den revolusjonære oppstanden i 1918-1920!