Soccer is biggest where the “national teams” are the main sports focus of a nation. Hey, you can’t get much more socialist than that. And everyone on every street and in every town pulls for the same team.

Les mer på Soccer: The Perfect Socialist Sport

Soccer is the only sport in the world where you cannot use the one tool that distinguishes man from beast: opposable thumbs.

Les mer på Soccer Is a Socialist Sport

(Lenker via @TiramT!)

1. At Goldman satte sine egne interesser foran kundenes interesser.

2. At Goldman med hensikt førte kundene sine bak lyset og solgte dem “søppel” som banken selv gamblet på at skulle gå dukken.

3. At Goldman tjente milliarder på å pumpe opp boligmarkedet for deretter å la det krasje.

4. At Goldman tjente penger på å selge sikkerhet som ledet fram til finanskrisen.

Se  http://www.counterpunch.org/whitney04282010.html

I følge forfatteren av artikkel på counterpunch skjønte ikke banksjefene hva som traff dem. De mente åpenbart at de hadde handlet smart, tjent penger til sine aksjonærer og lykkes der mange andre hadde mislykkes. Skulle de være ”the bad guys”?

Det var nettopp det høringen viste at de var, og de ble tvunget til å innrømme: De satt på investeringer som var de visste var ”noe dritt”. De lyktes å kvitte seg med det ved å anbefale det sterkt til sine kunder, som kjøpte og tapte stort. De veddet på at boligboblen ville sprekke og gamblet på det og tjene derfor dobbelt så mye som de tapte – mens kundene tapte alt. De gamblet altså på en utvikling som de visste kundene ville tape stort på – uten å fortelle kundene noe om det. I disse dager skal de utbetale rekordbonuser til sine ansatte for deres glitrende gode jobb.

Sjefene skjønner ikke at de har gjort noe galt. Så lenge loven ikke er brutt (det er ikke straffbart å gi dårlige råd, heller ikke å satse penger på at verdier forsvinner) så må det vel være lov å tjene penger. At kunder er dumme nok til å stole på at økonomisk ”rådgivning” er til for å tjene penger for kunden og ikke for banken, så vil jo bankene utnytte det. Det har vi sett i Norge og det har vi sett i USA. Å stole på en bank”rådgiver” er risikoatferd. Å tro at de eier en moral som gjør at de ikke vil lure deg er dumskap.

Det særegne med Goldman Sachs-høringen er at mange har betalt en veldig høy pris for finanskrisen. Arbeidsplasser ble tapt i et enormt tempo, folk mistet hjemmene sine, og det finnes ikke noe sikkerhetsnett. For de rike er det en lek med penger, du kan vinne og du kan tape, men det er bare penger. For de andre handler det om livet, og spillet til Goldman Sachs kostet dem dyrt.

Kravet om at banker også skal opptre moralsk, at de er til for sine kunder og ikke for seg selv høres jo hyggelig ut. Og Goldman Sachs får seg nok en stripe i lakken. Men kapitalismen handler om å tjene penger, det handler om grådighet, og de grådigste, som lar alle andre hensyn enn pengene vil kommer ut som vinnere. Finanskapitalen skaper ikke verdier. Finanskapitalen forvalter verdier, og med krav om lønnsomhet betyr det at de må forvalte pengene slik at de tjener mer penger. Derfor betaler vi langt høyere renter til bankene enn det bankene betaler til markedet, derfor betaler vi gebyrer hele tiden for å bruke vår egen lønn, og derfor lurer bankene dumme kunder og får dem til å handle verdiløse papirer for masse penger. Under kapitalismen finnes bare ett mål: Lønnsomhet. Det eneste kapitalismen kan svare på er hvor lønnsomt er det. De som investerer pengene sine i Goldman Sachs gjør jo det fordi de tror det gir større avkastning. De ønsker ikke å tape sine penger på at de økonomiske ”rådgiverne” begynner å gi råd som ikke Goldman Sachs tjener på. Moral er rett og slett en irrelevant størrelse. Som Machiavelli rådet fyrsten (alternativt: avslørte for oss alle hvordan fyrsten tenker – det er derfor Machiavelli ble hatet, fordi han avslørte): ”Skal fyrsten snakke sant? Ja selvfølgelig hvis han tjener på det”, tenker kapitalistene om moral. Og det er dette systemet Kristin Clemet kaller moralsk overlegent alle andre systemer! Så har hun da også sin utdannelse fra Norges handelshøyskole.

Høringene i Senatet vil ikke endre på dette. Goldman Sachs vil kanskje få seg en skrape, men bankene vil fortsette som før, sjefene vil fortsette å tjene penger på å lure andre (for noen annen måte kan ikke banker tjene penger på) og kapitalismen vil bestå. Den veltes verken av en senatshøring eller av en moralsk oppblomstring. Til det kreves hardere lut.

Throughout the history of socialist movements and ideas, the fundamental divide is between Socialism-from-Above and Socialism-from-Below.

Hal Draper (1914-1990) var en amerikansk sosialist som var medlem av ulike partier og grupper, bl.a. Socialist Workers Party og International Socialists, men endte som uavhengig sosialist.

Draper sto for en slags tredje vei mellom stalinisme og kapitalisme, med fokus på grasrotorganisering. Dette fokuset ble utkrystallisert i teorien om “sosialisme nedenfra” som ble utviklet i pamfletten “The Two Souls of Socialism” (1966).  Draper foretar en historisk gjennomgang av den sosialistiske tradisjonen og hevder at en kan skille mellom to tradisjoner, Socialism-From-Above og Socialism-From-Below. De to tradisjonene skiller seg i synet på massenes evne til egen frigjøring:

What unites the many different forms of Socialism-from-Above is the conception that socialism (or a reasonable facsimile thereof) must be handed down to the grateful masses in one form or another, by a ruling elite which is not subject to their control in fact. The heart of Socialism-from-Below is its view that socialism can be realized only through the self-emancipation of activized masses in motion, reaching out for freedom with their own hands, mobilized “from below” in a struggle to take charge of their own destiny, as actors (not merely subjects) on the stage of history. “The emancipation of the working classes must be conquered by the working classes themselves”: this is the first sentence in the Rules written for the First International by Marx, and this is the First Principle of his lifework.

I ettertid kan man kanskje si at denne dikotomiske framstillingen av to motstridende tradisjoner er overdrevent forenklet, og det er klart at det f.eks. var åpenbare  historiske forhold som gjorde at folk støttet stalinismen. Samtidig er det fremdeles slik at en del ikke har tatt det oppgjøret Draper mente var nødvendig, så denne teksten har nok sin misjon også i dag. Ikke minst når det gjelder forholdet mellom ledelse og grasrot innad i partiene.

Vi avslutter med et utdrag fra siste del av teksten:

Although we have been considering a particular line of apologia, the two points which emerged do in fact apply all over the world, in every country, advanced or developing, capitalist or Stalinist. When the demonstrations and boycotts of the Southern Negroes threatened to embarrass President Johnson as he faced an election, the question was: which side are you on? When the Hungarian people erupted in revolt against the Russian occupier, the question was: which side are you on?When the Algerian people fought for liberation against the “socialist” government of Guy Mollet, the question was: which side are you on? When Cuba was invaded by Washington’s puppets, the question was: which side are you on? and when the Cuban trade unions are taken over by the commissars of the dictatorship, the question is also: which side are you on?

Since the beginning of society, there has been no end of theories “proving” that tyranny is inevitable and that freedom-in-democracy is impossible; there is no more convenient ideology for a ruling class and its intellectual flunkies. These are self-fulfilling predictions, since they remain true only as long as they are taken to be true. In the last analysis, the only way of proving them false is in the struggle itself. That struggle from below has never been stopped by the theories from above, and it has changed the world time and again. To choose any of the forms of Socialism-from-Above is to look back to the old world, to the “old crap.” To choose the road of Socialism-from-Below is to affirm the beginning of a new world.

En forskningsgruppe ledet av Ricardo Dominguez har oppfunnet en mobiltelefonapplikasjon som gjør ferden over grensen tryggere. Applikasjonen gir informasjon om hvor en kan finne vann, de tryggeste veiene men også korte dikt som kan oppmuntre den reisende. Dominguez kall prosjektet “Artivism”, fordi det blander kunst og aktivisme. Planen er nå å prøve ut applikasjonen på rutene mellom Marokko og Spania.

Les mer her.

Utenfor Stonewall Inn, juni 1969

28. juni 1969 ble Stonewall Inn, et samlingssted for lesbiske og homofile i New York raidet av politiet. Det fantes få samlingssteder for åpent homofile, og folk ble trakassert og forfulgt av politiet. Denne kvelden slo imidlertid bargjestene tilbake, og det utviklet seg opptøyer som varte i flere dager. Disse opptøyene dannet grunnlaget for organiseringen av lesbiske og homofile i USA, og året etter ble den første Gay Pride March avholdt.

Denne videoen gir en kort gjennomgang av hva som skjedde i juni 1969:

 Afro-American solidarity with the oppressed People of the world - Emory Douglas. 1969. Opprinnelig trykket i Black Panther-avisen, senere omarbeidet til plakat.

I 2007-2008 hadde MOCA Pacific Design Center en utstilling som oppsummerte Douglas’ verk. På nettsiden deres kan man finne mass informasjon oom kunstneren samt et fint billedgalleri.