arbeidermakt » Venstre

Nederlaget som politisk mål?

Steinar Nørstebø — Mon, 10 Aug 2009 22:53:29 +0000

Krf, Venstre og Rødt angriper SV for regjeringens miljøpolitikk. Særlig får SV kritikk for at olje- og gassutvinningen stadig foregår i mye områder som Barentshavet, at det skal konsekvensutredes for boring ved Jan Mayen, at det nå er seismikkundersøkelser i Lofoten og Vesterålen. SV har alltid stått for en politikk med lavere utvinningstempo og med en kritisk holdning til boring i nye og mer krevende områder. Denne linjen har vært SVs rettesnor også i regjeringen.
Det er en realitet at SV ikke er i nærheten av å få gjennom sine primærstandpunkter i disse sakene. Til tross for at noen områder i Barentshavet er skjermet, er det Ap (med viktige deler av fagbevegelsen som pådriver )og de svært sterke nasjonale og internasjonale oljeinteressene som har fått klart mest gjennomslag(med Høyre og FrP som heiagjeng).

Kampen står nå om oljekapitalen og utbyggingstilhengerne skal få åpnet opp for boring i de svært sårbare og kystnære områdene rundt Lofoten og Vesterålen. Vi som er mot denne utbyggingen står overfor svært tunge og sterke motkrefter: Statoil, internasjonal oljekapital, norsk leverandørindustri, viktige deler av LO i privat sektor, Høyre, FrP og et etter alle solemerker solid flertall i Aps besluttende organer.

Kampen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen blir et svært viktig slag. Det må vinnes i høst, og vi må regne med at oljeinteressene vil ta kampen på nytt dersom det blir både varig og midlertidig vern. Derfor må vi også forberede oss på nye kamper.

I denne situasjonen velger KrF, Venstre og Rødt hver for seg å gjøre den partipolitiske spydspissen i denne kampen -SV- til det eneste angrepsmålet.

SV blir utfordret på at de må gå ut av regjeringen hvis ikke Lofoten og Vesterålen blir vernet. KrF og Venstre vil ikke sitte i en regjering som fremmer forslag om utbygging, Rødt vil på tinget for at et forslag om nei blir fremmet i Stortinget. Både KrF og Venstre slår seg for brystet med at deres Bondevik 1 regjering gikk av fordi Stortingsflertallet sa ja til gasskraftverk og vil at SV skal gjøre det samme.

Det er mulig det føles godt å gå av fordi en led nederlag , eller fremmer et forslag som blir nedstemt på Stortinget. Men resultatet er jo at motkreftene som har vunnet. Et nederlag er et nederlag. Når den første Bondevikregjeringen gikk var det jo AP, Frp og Høyre som vant og miljøet som tapte! I denne saken har vi minst av alt råd til heroiske nederlag – for det er ikke mulig å ta omkamp når oljeinteressene har festet klørne sine i denne ”godbiten”.

For oljekapitalen er dette valget viktig. Oljekapitalen er mindre opptatt av hvilke partier som kommer i regjering bare det ikke er en Rødgrønn flertallsregjering som vinner. Da kan miljøbevegelsen, SV og Sp stoppe utbygging, men ved enhver mindretallsregjering vil det være flertall av minst Ap og FrP for utbygging uansett. Oljeinteressene syns det er ett fett om det er Jensen, Solberg eller Stoltenberg som er regjeringsjefer – det eneste de ikke vil ha er en regjering der Kristin Halvorsen og SV er del av flertallet.

Dersom SV begynner å forherlige nederlag slik KrF, Venstre og Rødt gjør har partiet sviktet sin oppgave. Nå er den:

Det skal ikke bli oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen.

Det krever sterk folkelig mobilisering, en samlet politisk front på sak fra de partiene som er mot utbygging, et sterkere SV på Stortinget og en fortsatt Rødgrønn flertallsregjering.

Venstre drømmer om lykkeland

Elisabeth I. — Wed, 08 Jul 2009 12:48:39 +0000

Vi har tidligere kommentert årets valgkampvideotrend, men dette bli bare bedre og bedre. Vi burde egentlig ventet med dette innlegget til musikkvideoen er klar, men klarer rett og slett ikke å vente. Så finn fram lommetørklet til sangteksten fra partiet i dødens posisjon sin nye valgkampschlaaager.

En annen tid

Tekst og melodi – Løken/Biong

Vi drømmer om en annen tid
Der bedre blir til best
Vi drømmer om et annet håp
Der lykken er en gjest

Toget går hver time
og gresset det er grønt
alle sammen smiler
og livet det skjønt
vi drikker vin i parken på en sommerdag
du lukker øynene, og alt er velbehag

Du er vakker
Du blir sett som den du er
Om du er hetero
Eller har rosa fjær
Vi vil hjelpe, vi vil løfte deg fram
Om du er hundre år, eller veier et gram

Vi drømmer om en annen tid
Der bedre blir til best
Vi drømmer om et annet håp
Der lykken er en gjest

Lykken er en smed med såre hender
Selv om du er ensom og mangler venner
Å leve er å lære, og livet er en test
Vi må gi mer til dem som trenger det mest

Og du
Og du
Er rik
Er hvit
Er en frik
Er topp
Er bånn
Er slik er sånn
Det er best at du er den du er

Vi drømmer om en annen tid
Der bedre blir til best
Vi drømmer om et annet håp
Kunnskap gjør oss best
Der lykken er en gjest

Valget:Venstre i dødens posisjon

Steinar Nørstebø — Sun, 31 May 2009 20:06:36 +0000

Dødens posisjon er et uttrykk fra travsporten for ekvipasjer (hest med sulky og kusk) som kjører bak den ledende hesten og i tillegg har en ekvipasje ved siden av seg. Dette kalles Dødens posisjon fordi svært ofte vil ikke ekvipasjen komme fram og gå forbi lederen hvis feltet er noenlunde samlet fordi ekvipasjen er stengt inne– og vil altså ikke vinne løpet uansett hvilken løpskraft hesten måtte ha igjen før målstreken.

Partiet Venstre befinner seg akkurat der. Stemmer du Venstre får du ikke mer Venstrepolitikk, men sannsynligvis Siv Jensen som statsminister for et mindretallsregime av bare FrP eller en allianse mellom FrP og Høyre. Venstres eget foretrukne regjeringsalternativ H+Krf+V mønstrer nå ikke mer enn omtrent 25 % på meningsmålingene. Frp alene er større. Ap alene er adskillig større.

Når i tillegg langt flere Venstrevelgere i en måling 31. mai sier de foretrekker Stoltenberg som statsminister framfor Erna og ingen vil ha den sannsynlige borgerlige kandidaten – Siv Jensen blir det ikke enkelt å stemme Venstre.

Ved stortingsvalget i 2005 hadde Venstre betydelig framgang gjennom valgkampen som juniorpartner i Bondevik regjeringen. Sponheim kjørte da sterkt på at borgerlige velgere måtte stemme Venstre fordi et Venstre over sperregrensen på 4 % var en forutsetning for fortsatt borgerlig regjering. Det hadde Sponheim rett i , men heldigvis ble borgerlige regjeringskoalisjoner uinteressante når de rødgrønne vant valget. Likevel var Sponheim taktikken god for Venstre. De greidde å heve seg fra et resultat på forsmedelige 3,9 % i 2001 til 5,9 % ved valget i 2005. I hovedsak hentet de stemmene i sluttfasen fra Høyre som endte på historisk lave 14,1 % oppslutning ( Høyre har aldri hatt lavere oppslutning så lenge Norge har vært en selvstendig nasjon!).

Nå vil Venstrevelgerne heller ha Stoltenberg som statsminister, de gamle Høyrevelgerne kan være troløse, ”ordentlige Venstrevelgere ser at de får dårligere miljøpolitikk, strammere innvandringspolitikk, og ekstrem liberalisme ved å stemme på Venstre –fordi det øker sjansen for Siv i statministerstolen.

Politisk har Venstre kjørt fram at de er det eneste partiet som garanterer at de ikke vil gå inn i en regjering som ikke sier nei til oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Dette er en garanti som uansett ikke en gang vil være en hump i veien for oljeutbyggingsinteressene. Selv om Høyre som det mest utbyggingspositive partiet skulle akseptere Venstres oljeultimatum, ville denne slik meningsmålingene ser ut meget teoretiske regjeringskonstellasjonen, tape saken med dunder og brak mot alliansen FrP + Ap. Altså en stemme til Venstre er nærmere en garanti for at det blir oljeutvinning i Lofoten /Vesterålen!

Venstre går med liv og lyst inn for full liberalisering av posten –som kan føre til et fullstendig rasert posttilbud i distriktsnorge . Venstre med et betydelig stemmetall i distriktskommunene i alle de 4 Vestlandsfylkene de områdene som vil rammes hardest av postliberaliseringen. At de tør!

SV har valgt en fornuftig strategi i begge disse spørsmålene.

Landsmøtet var krystallklart på at saken om nei til utvinning i Lofoten og Vesterålen var SVs viktigste sak foran nye regjeringsforhandlinger og at organisering og mobilisering av folkelig og lokal mobilisering er avgjørende forutsetning for å få gjennomslag, I saken om liberalisering av Posten har SV vært krystallklar på at liberaliseringen må stoppes med regjeringsveto mot direktivet i allianse med sterk LO motstand mot direktivet.

På et punkt kan SV i motsetning til Venstre gi en absolutt garanti: En stemme til SV ER garantien mot både Erna og Siv i statsministerstolen.